Kommentar

Tunnelsyn: Diskusjonen dreier seg om Gymnaslærer Pedersen er en god eller dårlig film. I Klassekampen er man mer intern: Hva fikk AKP (m-l) til? Perspektivet som betyr noe er: Hva kan vi lære av SUF og AKP for bedre å forstå dagens terrorceller? Finnes det en sammenheng?

Arte TV viste denne uken Dirk Loobs film «Die Fremden im Paradies – Warum Gotteskrieger töten». Tysk TV er dyktig til å lage temakvelder med dybdeboring. Filmen er resultat av reiser over hele verden, og intervjuer med de beste eksperter. Mest inntrykksfullt er et privat videopptak fra Al-Quds-moskeen i Hamburg. Det var den de fire som utgjorde kjernen i 911-gruppa, Atta, Shehi, Jarra, og Binalshib, flittig besøkte. Her lyttet de til imam Mohammed Fazazi.

Fazazi skal i et tidligere liv ha forsøkt å bli marokkansk popstjerne! Nå var han hatpredikant av samme type som Abu Masri i Storbritannia. Preknene var en uopphørlig hamring på at Vesten har stjålet alt fra muslimer, at det er plikt til jihad, med detaljerte oppfordringer om å skjære over halsen på folk, også barn. Inngående utlegninger av hvor viktig og riktig det er også å drepe barn!

Holy roller-preknene gir et innblikk i det miljøet som 911 sprang ut av. Forklaringer er overflødige.

Privatvideoene viser hvordan miljøet ble dannet av unge menn fra arabiske og nordafrikanske land. Her fant de sosialt og religiøst fellesskap. Det synges sanger om martyrium, det ropes slagord om selvoppofrelse i ett sett.

For den som husker og har opplevd SUF og sett degenereringen til et stalinistisk parti, er det tankevekkende. Det er noe av den samme bonding mellom menn. Man danner et fellesskap rundt en kjerne: ideologi som religion, eller omvendt. Denne har en front mot samfunnet, og så kan radikaliseringen begynne. SUF/AKP hadde revolusjon en gang i fremtiden på programmet. Men man forberedte seg, mentalt og på andre måter. På alvor. Men det var ikke konfliktstoff nok i samfunnet til at man krysset grensen, slik man gjorde i Tyskland, og senere i Danmark. Skjønt slikt kan avgjøres av tilfeldigheter.

En ledende kader snakket en gang om hva man kunne gjøre for å beskytte Black Panther-lederen Eldridge Cleaver, hvis denne ønsket seg til Norge. -Vi kunne jo danne en jernring rundt ham fra grensen, sa vedkommende, som på den tiden var formann for Rød Front i Studentersamfunnet. Voldsromantikken lå rett under overflaten.

I Hamburg var scenen større. SUF følte seg som avantgarde for arbeiderklassen i lille Norge. Hamburg-cellen var avantgarde for 1,3 milliarder muslimer. Flere eksperter sier de ikke finner noen fellestrekk ved bakgrunnen til de som blir terrorister. I Norge var det overvekt av ungdom med borgerlig bakgrunn. Men også hos SUF/AKP var fascinasjonen ved å aksjonere, å utfordre systemet, en vesentlig del av tiltrekningen. SF var for pyser. De skikkelige gikk inn i SUF/AKP, og det var aktivismen som lokket. Her skulle det ikke bare prates. Her finnes det likhetspunkter mellom fascisme, nazisme, tyske høyreradikalere, leninismen og senere venstreterrorgrupper som RAF og Røde Brigader. Til tross ulik ideologi er det noe de har felles: Trangen til å utfordre det borgerlige samfunnet.

Islamistene innfører noe nytt med sin dødskult. Som gjør dem ekstra farlige. Det er et faresignal i seg selv at store deler av den borgerlige offentligheten nekter å se denne nihilismen for hva den er.

Da Atta, Shehhi, Jarrah og Binalshibh kom tilbake fra Afghanistan, brøt de kontakten med Al-Quds-moskeen, tok skjegget og forsøkte å late som de var sine gamle jeg. De som har bestemt seg, ser ikke ut som terrorister.

Madrid-cellen som sto bak bombene på Atocha-stasjonen, levde også forkledt. Det er merkelig at ikke mediene i større grad bruker informasjonen som skaffes til veie til å presentere disse menneskenes liv. De er ikke enkle og selvforklarende. Tvertom.

Livet og historien til SUF/AKP har masse stoff som kunne bidra til å kaste lys over dagens islamist-terror. Hvis man bare turde å innse hva man hadde vært med på.

Les også

-
-
-
-
-

Les også