Sakset/Fra hofta

I 1968 besøkte George Kennan Blindern. På vei til Fredrikke (kantina) ville han spørre en student hvilke land norske studenter beundret, og fikk svaret: Albania.

Kennan spekulerte mye på årsakene til dette. Albania! ett av de mest lukkede land i Vesten, vanskelig å forstå. Ugjennomtrengelige sivilisasjoner. Hvorfor tiltrekker de seg slike utopiske lengsler?

Kennans teori: Her hadde man en klubbe man kunne bruke mot egne foreldre og land. Man ønsket en mest mulig dramatisk avstandstaken til status quo. Albania var landet man kunne lese sine lengsler inn i.

Kennans erfaringer angir noe av stemningen som fremdeles gjorde seg gjeldende da 68-sommeren brøt løs.

Min dobbeltkronikk i Dagbladet 16. og 17. juli 2003 hadde tittelen:

Oppgjøret med AKP (m-l) og Det unnvikende oppgjøret.

Det var på den tiden da det som var igjen av lederskapet til Pol Pot skulle stilles for retten i Phnom Penh.

Noen vil si at dette er forterpet, ligger ikke AKP helt nede? Hva er vitsen med å ta det opp igjen? Jeg har stilt meg spørsmålet selv, og svarer at det må være fordi det ligger en læringseffekt.

Jeg stilte Pål Steigan tre spørsmål: var AKP villig til å støtte rettsbehandlingen av Røde Khmer. f.eks ved å stille med vitner?

Steigan sa ja, det var viktig å støtte rettssaken.

For det andre: hørte de som var på reisen – hørte eller så de noe? eller var de offer for Potemkin-kulisser. Omtrent som da Beatrice og Sidney Webb og Nordahl Grieg besøkte Moskva.

Det er utkommet en bok på svensk: Pol Pots leende. Den dag i dag benekter Jan Myrdal at et folkemord fant sted.

Punkt tre: Når hadde AKP til hensikt å overgi sine arkiver til Arbeiderbevegelsens Arkiv. Fritt ord ga betydelig pengestøtte for at slikt skulle skje. Jeg vet ikke om det har skjedd. Hva står i arkivene?

Et viktig moment: Å overlevere arkivene hadde noe med selverkjennelse og oppgjør å gjøre.

Grunnen til at jeg tok opp det mangelnde oppgjøret var en lang interesse for demokratiets teori, første gang dette våknet i meg var da jeg så filmen «Sannheten om hakekorset». Det er filmen hvor allierte benytter bulldosere for å fjerne likhaugene de fant i Belsen. Da var Hitlerregimet bare 16 år gammelt. Dette var min umiddelbare psykologiske forutsetning.

Hva kunne få så mange intelligente mennesker til å gå med? (tilbake til AKP-sporet) AKP fikk prege en hel generasjon med denne måten å tenke på. Gode venner sa: du må være forsiktig med å tro at alle maoister var opptatt av folkemord! Mange grunner til at de ble venstrekstreme, her har vi å gjøre med det som kalles den kognitive dissonans. Det man ser stemmer ikke med det man tenker, det må tilpassses.

I dagens Kina: man snakker om maos ideer, men utvikler en av verdens mest brutale kapitalismer. Hvordan er det mulig? De prøver å tilpasse sin ideologi til en helt annen virkelighet.

Noe av samme med AKP, lett å rekapitulere deres visjon for det norske samfunn: levende bygder, demokrati, arbeiderklassens makt, internasjonal solidaritet, fattigdomsbekjempelse, gode ting vi kan være enig i av idealistiske grunner.

Du fant dem følgelig innen medisin, arkitektur – jobber hvor man kunne gjøre godt.

Spørsmålet er da: hvordan klarte de å leve med denne kognitive dissonans, hva var midlene: væpnet revolusjon, ettpartistyre, terror om nødvendig, mens man unngikk det vanskelig spørsmålet: hvordan skal matktskfitet foregå? Hvordan takle konflikter, klasse, kjønn, alder, hvordan kanaliseres opposisjon på en legitim måte? Klassiske problemer som demokratiet har forsøkt å løse, men som kommunismen har oversett. Hvordan skulle makten temmes? Debatten flomme? Ville et slikt regime være istand til  å endre seg?

Slike spørsmål ble overhodet ikke stilt, man ville vekk fra det kapitalistiske samfunn.

Istedet fikk vi en bevegelse som har dypt totalitære trekk.

Det har gitt senskader for de som gikk inn.

Hva kan vi lære om demokratiets risikosoner? De utgjør en bred vifte, preget av en kognitiv dissonans, mellom visjonen de hadde og midlene de var villig til å ta i bruk.

AKP var det eneste som ville ha revolusjon uten å gjør noe vondt.

Da Robert Conquests bok om den store terror kom – ble det helt urimelig å hevde at de ikke visste.

De som ikke søker kunnskap er selv medskyldige.

Og sommerdebatten? Den forløp til dels ubehagelig. Jeg siterte danske Rorbjørn Weinrich. Han hadde møtt mange norske ml-ere og sa de var ganske brutale og snakket om våpenbruk.

Klassekampen truet og sa de skulle bruke rettsapparatet mot meg.

Ville jeg kunne bevise at ML drev våpentrening? Det vet jeg ikke.

Fokus forsvant: hva var årsaken til at ml-erne ble så sterke? Hvorfor ble demokratiet foraktet? I en situasjon der bankene var under statskontroll. Årsakene til deres styrke var Vietnam og ECC-kampen, Den kan ikke forstås på bakgrunn av økonomisk krise, det var en høykonjunktur.

Etter filmen om gymnaslærer Pedersens meritter, opplevde vi en bagatelliseringskampanje. Dag Solstad sa han var stolt over medlemskapet i AKP. Klassekampen trykket en hel serie der folk godtet seg over at Hagtvet ble satt til veggs.

Espen Haavardsholm sa han hadde stor glede av å sette Stalin-bildet i foajeen på Nationaltheatret. Steigan skrev som en Maran-Ata mann i Dagbladet; «de beste blant oss er kallet». En åndelig striptease.

ML drev «progressivt» arbeid, en utmerket politisk skole hvor historien skrives med viskelær, det minnet om sovjet. Ottar Grepstad tok opp hvordan akp ødela andre organisasjoner de gikk inn i.

Vi sto overfor et parti som ikke var villig til noe selvoppgjør. Jeg ønsker ikke nevne navn. Jeg gir et kompliment til Sigurd Allern , som i omtalen av Anne Applebaums bok skriver at et politisk system som ikke har rettssikkerhet ikke har noen fremtid. Om ikke noe rungende oppgjør, så skal han ha det.

AKP-medlemskap har ikke vært karrierehemmende, sier noe om norske samfunns liberale grunnholdning at det ikke har vært brukt mot dem.

Deres rolle f.eks i helsevesenet er ukommentert og mange tilsvarende oppgaver ligger og venter.

AKP sammen med NKP og NS brøt en lang demokratisk tradisjon.

De står for en perversjon av radikalismen. Hvis du er radikal må du være for demokrati, du må være for frihet og øke toleransen, det gjelder ikke å avskaffe rettsstaten , men fordype den.

Jeg vil avslutte med at vi har en del å lære fra denne perioden: appellen til brutalitet.

Nazismen var en appell til godhet, fellesskapsfølelse.

Venstreekstremismen er også en appell til godhet, ikke brutalitet, det er aksepten av midlene som perverterer intensjonene.

Det er en situasjon vi kan møte igjen senere. Vi må stille spørsmålene på en ny måte etter Breivik.

AKP sto for tre verden-teori hentet fra Mao: Kina skulle lede Tredje verden mot Vesten, derfor var det viktig å posisjonere seg, å gå inn i staten for å møte den sovjetiske trussel.

Et katastrofescenario, tilsvarende det som man fant hos Anders Behring Breivik: vi var de eneste som så hva som holder på å skje: vi har en innsikt som gir oss rett til å handle.

en stor innsikt som berettiger bruken av ultimate midler, er felles for høyre og venstreekstremisme. Retten til å fjerne hindringene mot en solbelyst fremtid, er felles.

Dette er ikke fortid, det kan komme igjen

Påfølgende debatt.

En mann presenterer seg som Per-Gunnar Skotåm. Han forteller at de arkivene Hagtvet etterlyser finnes. De ligger på akp.no.

Skotåm: Her vil man finne tusenvis av dokumenter, man kan gå nedover og finner en lenke som heter hagtvetdebatten og her finnes opp mot 300 innlegg lagt ut av akp. Der ligger alt, bortsett fra at noen av avisene kan ha forandret sine nettløsninger.

Gule: forestillingen om tredje verdenskrig dominerte også establishment. Som Julian Benda skrev: intellektuelle som aldri kan gjøre en flue fortred kan støtte grusomme idealer, det var et annet sted man behøvde ikke forholde seg til det. en forskyvning, en forstøtning. det unnskylder ikke at man ikke så sammenhengene, men tror ikke det var så mange i ml-bevegelsen som gjorde det. man tok oppgjøret og forsvant stille og rolig. derfor kan det hagtvet gjør bli en forterpelse.

Tore Frost; ville ikkje ml’erane vere onde? de satt i skinnjakker og drakk øl i de nyfine delene av oslo, masse av folk som har lyst til å sparke lærerane i hovedet og det visste dei foregikk i kina, derfor var kina bra og enda betre å kunne si det var demokratisk.

Den personlige ondskapen er undervurdert.

De spiller samme rolle som al qaida idag,

Hagtvet: Jeg var i usa den gangen og deltok i de fleste demoer i new haven og connecticut, det var en motstand mot usas krig og støtte til de svartes kamp. black panter var infiltrert av fbi. Universitet hvor jeg var ble lukket ned, demonstranter ble overfalt av hells angels, nasjonalgarden ble utkommandert – 4000 stykker, på kent state ble studenter drept.

at akp var onde mennesker, har ikke turt tenke den tanken, ble spyttet på av tron øgrim, ble spyttet på av ham, men vanskelig for å si at han var ond, de var forblindet og ideologiske og så andre som fiender fordi de ikke hadde sett lyset, skriver bok om eichmann, vanskelig tema, likhet med akp, greier ikke sette seg inn i andres lidelser, de dro og hilste på pol pot og mao, oppgjøret med kina er bare i sin vorden, det halvfascistiske regimet som regjerer der nå

Skotåm: vi frafalt rettssak fordi Hagtvet gikk tilbake på sine beskyldnigner om at for å bli medlem i akp måtte man være villig til å drepe sin foreldre og drive våpentrening.

det er jo lettvint å sammenligne med eichmann som drepte 6 millioner.

akp var sterkeste maoistparti i verden utenom kina, den avgjørende grunn til at ikke norge fikk raf eller røde brigader: vi var heinharde mot alle tendenser til vold, gule som skal snakke senere ble arrestert på grensa til libanon med dynamitt.

masselinja er en del av generallinja, jeg har vært gruve og tunnelarbeider hele mitt liv, og man driver ikke med vold hvis man vil representere arbeiderklassen.

Øystein Sørensen: jeg ble ekskludert av suf-ml for trotskisme og venstreavvik, og ble oppfattet som fiende av akp i ti år, om man skal være interessert i det, kan man lese om dette på det utmerkede nettstedet man har hørt om nå, jeg vil benytte anledning til å gi ros til institusjonen som er arvtaker til akp og har lagt ut dette materialet. en gullgruve.

Didrik Søderlind: reagerer på hva bernt sier, når han ideologiserer den utopiske tiltrekningen prosjektene har, er enig med tore frost, sider ved dette som kan underkommuniseres, en del sider ved disse bevegelser: de appellerer til fellesskap, men personer i toppen har psykopatiske trekk. nordfront, som har nynazistiske trekk – beskyldes av andre folk for å være en sekt, folk betaler tiende, slik at claes lund skal slippe å jobbe. tiltrekker seg mennesker med ønske om makt, samme i islamistiske miljøer hvor kriminelle søker seg til, legger man for stor vekt på det ideologiske kan man miste øye for motivet om egen vinning.

Hagtvet: at pol pot ville funnet seg til rette på dikemark er åpenbart.

Gule: jo større gruppe jo mindre relevant er det privatpsykologiske.


Foredrag og debatt slik det ble nedskrevet av red. på Litteraturhuset i Oslo torsdag 7. februar 2013.