Kommentar

PissChrist1989.jpg

Muslimer har selvfølgelig et handikap når de skal forholde seg til karikaturer, eller tegninger overhodet, av Profeten. De har billedforbud av levende vesener, mens kristendommen har en to tusen år gammel billedtradisjon, som gradvis flyter over i det moderne sekulære bildet, hvor alt er tillatt.

Her er Andres Serrano «Piss Christ», hvor Kristus står nedsenket i urin. Det ble balluba, bla. i Kongressen. Men ingen fant på å true kunstneren, ei heller ødelegge bildet. Kristus har også vært fremstilt som homofil med Judas i et britisk stykke. Men det som er mest naturlig å trekke frem er humoren, Monty Pyton og Life of Brian.

Hvis enkelte muslimer ikke likte tegningene, hadde de bare ett valg: gi uttrykk for det, argumentere. Tegningene er ikke ondsinnede. Men hva hvis de likevel føles krenkende? Beklager, da må man si: dette er hva man utsetter seg for ved å leve i Vesten. Man kan ikke få fredet symbolfigurene i en verdensreligion, en religion dessuten hvis ekstreme medlemmer bomber og herjer rundt om i verden, i troens navn. Det blir absurd.

Det er nettopp for å beholde proporsjonene at document fant det riktig å vise tegningene for å holde fast ved perspektive. Hva det handler om.

I det øyeblikk saken ble et spørsmål om trusler, og en kampanje mot Danmark, for at danske myndigheter skulle sette JyllandsPosten på plass, har ikke ytringsfrihetens forsvarere noe annet valg enn å forsvare retten til å trykke tegningene. Det er et valg som er blitt påtvunget dem. Motstanderne sier helt klart: vi skal sørge for at noe aldri gjentar seg. Det kan vi simpelthen ikke leve med, som danskene ville si.

En bemerkning til: når journalister mynter ord som «ytringskåthet» er det grunn til å sperre øynene opp. Det bør gå inn i språket og journalistene Håkon Gundersen og Lena Lindgren bør få herostratisk berømmelse.