Kommentar

I globaliseringsdebatten diskuteres stort sett økonomi, arbeidsplasser og kommunikasjon/kultur. Men hvorfor ikke frihet og ufrihet? Hvis store folkemasser er i bevegelse, vil det medføre store samfunnsmessige forandringer. Vil ikke friheten kunne komme under press, og kan ikke ufrihet spre seg like godt som frihet?

Jeg kommer i stigende grad frem til at det engasjementet vi tidligere hadde for dissidentene i Østblokken, i dag må investeres hos dem som kjemper for demokrati over hele kloden, og spesielt i det utvidede Midtøsten, siden det er den regionen som har direkte påvirkning på Europa, v.s.a. Russland.

Det er derfor konfliktene rundt profet-tegningene og andre symbolsaker har så stor betydning: De inngår i den samme striden om hva som skal gjelde. En seier for Al Qaida og Taliban i Afghanistan eller Irak ville få store konsekvenser for forholdet mellom muslimer og europeere. Og omvendt: Mangel på prinsippfasthet i Europa kommuniseres tilbake til Midtøsten og Nord-Afrika. Det er bare å presse på! Europeerne gir etter!

Akkurat som det finnes en ondskapens akse, finnes det en ufrihetens akse. Til tross for store ulikheter og sterke motsetninger finnes det sympati mellom Iran, Russland, Kina, Sudan, Pakistan etc. De styrer etter helt andre prinsipper, der maktmonopolet er fellesnevner.

Petrodollar har gitt enkelte land uante muligheter: Saudi-Arabia gikk på offensiven etter 1979, av frykt for å bli utkonkurrert av Iran. De investerte milliarder i å bygge moskeer og madrassaer over hele verden, hvor deres form for ekstrem sunnni-islam blir forkynt. Dette er også en form for globalisering! I budskapet inngår et hatefullt forhold til Vesten, vestlig kultur og styreform. Witness 911. Atta & Co studerte på europeiske høyskoler.

Budskapet fra 911 lå i handlingen: Det kom ingen ideologiske erklæringer. Handlingen sier alt. Den ble kringkastet over hele kloden, igjen og igjen.

Selvransakelsen begynte. Det er vår egen skyld. Dette var en reaksjon.

Det er en helt ufruktbar problemstilling. Men store deler av vestlig elite foretrekker en tilnærming de kan forstå rasjonelt.

På neste SKUP-konferanse skal Robert Fisk igjen komme for å fortelle om hvorfor de hater oss, og spesielt om sine møter med Osama bin Laden, forteller forhåndsomtalen. Blir vi aldri ferdig med følelsen av skyld?

Aksen vi skal forstå ut fra er frihet/ufrihet. Ikke oss/dem. «Mine» forbundsfeller er de som kjemper for demokrati i Midtøsten, Pakistan, ikke de i Vesten som forsvarer Hamas og Irans rett til å skaffe seg atomvåpen.

Slik har det vært siden tidenes morgen: Herre og knekt. Det er det kampen gjelder. Hvor er det blitt av den kritiske teorien? Fikk ikke Habermas Holberg-prisen?