Gjesteskribent

Denne uken har det foregått en intens hestehandel mellom Tyskland og Russland om krigen i Ukraina, en krig som våre medier og våre politikere prøver å «skåne» oss for.  Faktum er at det igjen står desperate mennesker ved EUs grenser, i den ukrainske snøen, uten hus og uten mat.  Bildene av mennesker i nød og lik i utbombete gater, ligner sterkt på bilder fra den annen verdenskrig.  Denne krigen kan i verste fall spre seg inn i Europas hjerte.  Da blir det ikke mye igjen av EU-eksperimentet.

Det EU – med Tyskland i spissen – forhandler med Russland om, er egentlig Europas nære fremtid.  Menneskenød gjør tydeligvis lite inntrykk på vestlige makter, ettersom de fortsatt nøler med å reagere tydelig på denne krigen.  Til tross for at omlag 5000 mennesker har mistet livet, og et ukjent antall har mistet både hus og hjem, har EU gjort praktisk talt ingenting.  Man har kanskje ventet på at problemet skulle løse seg selv.

For Russland er spørsmålet hvor nær deres grenser de kan tåle at NATO etablerer seg.  Den politiske ledelsen som bragte EU til randen av økonomisk ruin, bidrar muligens også til å vikle over en halv milliard mennesker inn i en krigssituasjon som ingen aner konsekvensene av.

I mange muslimske land foregår det i dag bestialske forbrytelser som heller ikke utløser noen form for skarp reaksjon fra EUs side.  Selv mord på europeisk jord blir møtt med en forbausende likegyldighet.  Demonstrasjonen i Paris, etter den muslimske terroren både mot ytringsfriheten og jøder, ble raskt etterfulgt av en effektiv tåkelegging av kilden til problemet.

De mørke skyene over Europa er mange for tiden.  Krigen i Ukraina, utfordringer med millioner av innvandrede mennesker fra mange kontinenter, den økonomiske krisen, terror, økende trusler fra venstrefascister som gradvis tar over makten, samt med høyreekstremister på den andre siden, vitner om et EU på vaklende grunn.  Europa klarer hverken å håndtere problemene innad eller behandle den økende islamske terroren på en modig og virkningsfull måte.

Da ISIL brente den jordanske beduinpiloten levende i forrige uke, tentes et håp om at Vesten ville våkne og endelig ta bladet fra munnen.  Men selv denne bestialske hendelsen ble på mange måter akseptert, bortsett fra ved noen formelle fordømmelser.  Det er faktisk ingen forbrytelse, uansett hvor grov den har vært, som har frembrakt noen form for seriøs reaksjon hittil.  Vesten tier, FN tier, og islamistene blir mer og mer oppmuntret til å drive med terror mot sine egne og andre.

ISIL har hittil vært påpasselig med å basere sine bestialske handlinger på islamsk lov og lære.  Frem til i dag har ingen viktig muslimsk lærd kommet med noen erklæring eller fatwa som motsier ISILs handlinger.  Selv brenning av levende mennesker er det ingen blant dem som våger å tale imot.  De som kjenner til islamske lovkilder kjenner til Ali Ibn Taleb, onkelen til Muhammad (som var gift med onkelens datter Fatima), som senere ble den fjerde kalif.  Ibn Taleb brente til døde to rivaler han anså som vantro.  Det er en diskusjon blant islamske lærde om man har rett til å brenne mennesker, ettersom brenning av mennesker er noe Allah er berettiget til å gjøre mot de vantro i helvete.

Denne islamske tradisjon er også akseptert og praktisert av Hamas.  Organisasjonen har både forsøkt og i noen tilfeller lykkes med å brenne jøder levende.  Et eksempel er brenningen av Rachel Weiss og hennes tre barn i 1988.  Siste eksempel er fra desember 2014.  Da ble 11 år gamle Ayala Shapira brent av en Palestina-araber, en handling basert på samme lære.  Hennes venner sendte nylig et brev til FN der de etterlyser en reaksjon fra FN på brenning av barn.

Siden 1988 og helt frem til i dag har Hamas utført terroraksjoner med det bestemte mål å brenne ofre levende.  Hittil har Vesten nektet å ta inn over seg budskapet uansett om terroristene brenner jøder eller muslimer.  Man finner heller vikarierende unnskyldninger for islamistenes bestialske handlinger, samtidig som man skremmer bort dem som våger å si ifra.

I forrige uke var vi vitne til hvordan Hege Storhaug fra HRS ble utsatt for et karaktermord utført av norske medier.  Denne uken valgte AKP-mls statlig finansierte avis, Klassekampen, å gi romslig plass til islamisten Fahad Qureshi for å fremsette klare trusler mot forskeren Lars Akerhaug med oppfordring til mediene om å boikotte ham.  Apologetenes logikk er at om man bare later som om problemet ikke finnes, og til og med oppfører seg vennlig mot aggressoren, da kan problemet forsvinne.

Det er faktisk ingen grenser for hva islamistene kan gjøre, og det er heller ingen grenser for hva Vesten er villig til å overse og mediene fortie.  I den islamske verden foregår det bestialske hendelser som skulle ha vekket verden, men verden sover.  Fortsatt dreper man kristne i Pakistan. Nylig ble den gravide firebarnsmoren Shama Masih og hennes mann Shahzad anklaget for blasfemi, steinet og brent.  Fortsatt brenner man kirker, heller syre på kvinner og myrder skolebarn.  Likevel anser Norge og Vesten Pakistan, et av verdens mest brutale samfunn, som en alliert.

Fredager foregår det halshogging eller avhogging av kroppsdeler i Saudi Arabia.  Kvinnesynet i dette føydale og barbariske diktaturet gjør dessverre svært lite inntrykk på Vesten.  I Iran henges både kvinnelige voldtektsofre og homofile.  I Egypt skyter man mot fotballfans som om de var en horde av udyr.

I hele den islamske verden blir minoriteter og ikke-muslimer trakassert, forfulgt, myrdet.  Slavehandel foregår åpent, ikke bare i ISIL-områdene, men faktisk over store deler av den islamske verden.  Troen på at velstand og demokrati vil bringe fred i islamistenes sjel, blir motsagt av tusenvis av vestlige muslimer som velger å reise til ISIL istedenfor å leve sammen med oss.

Islamistenes terrormål er mange.  Det er riktig at jødene bare er et av disse målene.  Men det målet står i en særstilling siden terror mot jøder ikke bare omfattes av den vestlige tausheten som er nevnt her, men også indirekte støttes med milliardbeløp årlig.  Norges bidrag til den palestinske kampen mot Israel foregår på flere plan.  Ikke bare støtter Norge de palestinske myndighetene direkte med omkring 800 millioner kroner årlig, men Utenriksdepartementet kanaliserer i tillegg millioner av kroner årlig til venstreradikale israelske organisasjoner som undergraver Israel innenfra.

Det er på sin plass å stille spørsmål ved hva som er hensikten med den politikken som føres av Erna Solbergs embetsverk når den bidrar til å delegitimere og undergrave det eneste demokratiet i Midtøsten og skaper rom for mer terror.  Kan det være annet enn dårskap og gammelt jødehat?

Tenk over hvordan Israel kan bli dersom PLO og Hamas tar over makten der.  Vi har allerede fått eksempel på det her på egen hjemmebane.  Skal vi i Norge lykkes med å kjempe for våre demokratiske verdier, må vi slutte med å sende millionbeløp til islamister som er opptatte av å brenne jøder.

 

Les også

-
-
-
-
-
-

Les også