USAs angrep på den islamske okkupasjonen av Iran var lenge etterlengtet av den iranske befolkningen – ikke minst av millioner av iranere som har rømt til utlandet. Persere er ikke arabere, og til tross for hva norske medier har servert publikum i fem tiår, er ikke islam noen naturlig del av Iran – like lite som islam er en del av Europa. Og det er nettopp dette som gir vestlige medider moralsk panikk: Trumps angrep truer islam, ikke verden eller Midtøsten.

Da Trump lovet demonstrantene at «help is on the way», så tok mange iranerne ham på ordet. Men hjelpen lot vente på seg, og mange fryktet at Trump ville gjøre en «deal» med det iranske terror-regimet og overlate iranerne til sin egen skjebne – slik mange i Venezuela og Ukraina føler. Fokuset på Irans atomprogram i stedet for menneskerettigheter og myrderiene var forvirrende og ga egentlig ingen mening, for USA og Israel hadde jo allerede eliminert denne faren. Så her er det viktig å analysere hva som egentlig har skjedd i bakgrunnen:

En islamistisk kreftbyll i Midtøsten

Iran har destabilisert Midtøsten i nesten 50 år, og har konstant angrepet amerikanske mål like lenge. Dette har kostet over 2000 amerikanere livet, så Amerika har så visst lovlig grunn å angripe regimet i Iran. All denne aggresjonen og hatet mot Vesten, Israel og USA har rot i én eneste faktor, og ingenting annet: islam. Uten islam ville ikke terrorregimet i Iran eksistert. Ofrene for Irans ayatollaher samt Hizbollah, Hamas og Houtiene ville vært i live.

Islam er den destabiliserende faktoren i Midtøsten fordi grunnsteinen i islam er jihad mot vantro, jøder og alt som ikke er islam. Shia-regimet i Iran har fulgt Koranen og profeten etter boka, og nektet å gjøre som sunni-regimet i Saudi-Arabia, UAE, Egypt og andre stater: oppført seg noenlunde sivilisert utenriks, og satset på business i stedet for jihad. Siden Iran-regimet nekter å gjøre dette, må det vekk. Det kan ikke få fortsette å ødelegge alt rundt seg i Allahs navn.

En krig mot islam, men dét vil ingen si høyt

USAs og Israels angrep på Iran er et angrep på islam og denne macho-overtroens konstante voldspotensial – som jo truer alle demokratiske samfunn som er så dumme at de lar islam slippe til. Trumps problem var at han ikke kunne gå løs på islam direkte. Han kunne ikke si offentlig at han vil fjerne prestestyret fordi de representerer alt som er galt med islam.

Dette er målet, make no mistake about it – men det kan ikke være den offisielle grunnen. Det ville sette den islamske verden i brann. Trump var nødt til å finne en annen grunn. Et alias-motiv. Og derfor ble problemet med Irans atomprogram gjennopplivet – til tross for nylige forsikringer om at det ikke lenger var et problem. Trump vet dette, iranerne vet det, og alle vet at Iran aldri ville bøye seg for kravene fra Store Satan. Irans lederskap og militære styrker har nemlig en alvorlig svakhet:

Irans ledere er helt overbevist om at de er beskyttet av Allah. Dette låter søkt for sekulære, vestlige mennesker, men det er magisk alvor for islamister. De kan ikke tape, fordi Allah er med dem. Og det er grunnen til at regimet er så tøffe i trynet i forhandlingene om atomprogrammet:  «Du må’kke komme her og komme her, Mr. Trump, for vi har Allah på vår side!»  Det samme mener IS. Og Hamas. Og Hizbollah. Og Brorskapet. Og Boko Haram. Og tusen andre islamske volds-kilder i verden.

Allah er sjanseløs mot USA og Israel

Problemet for islamske terrorister er at Allah ikke finnes. Det er ingen hjelp å få. Alt er fri fantasi fra en karavanerøver på 600-tallet på nådeløs jakt etter gull, makt, ære, slaver og småpiker til hans 40 røvere. Og mens terror-regimet i Iran stoler på Allah, så stoler USA og Israel på informasjon og overvåkning: Alt tyder på at valg av mål i stor grad har foregått på bakken, og regimet er infiltrert av fiender. Ikke overraskende, ettersom svært mange iranere anser islam som en okkupasjonmakt – i motsetning til de fleste arabere.

Så hvorfor reagerer ikke resten av den arabiske verden aggressivt på USAs og Israels angrep på Iran? Vel, fordi det ikke er en krig mot islam. Det er en krig mot atomprogrammet til regimet i Iran. Og Trumps genistrek her er at han brukte flere uke på å etablere forhandlinger om atomprogrammet, som Iran naturligvis avviste. Saudi-Arabia vet naturligvis at dette er en avledningsmanøver, men her er rosinen i Espa-bollen: Saudi-Arabia er sunni-islam. Iran er de vantro sjia-muslimene.

Når shia og sunni ikke har noen vantro å krige mot, begynner de gjerne å krige mot hverandre, sånn som under krigen mellom Iran og Irak. Nå kan saudiene lene seg tilbake og la USA og Israel fjerne verkebyllen i nabolandet, desimere sjia-islam, destabilisere Irans terrororganisasjoner, stoppe finansieringen av de fordømte houthiene i Jemen og la Saudi-Arabia og sunni-islam sitte igjen som vinner over Midtøsten. Alle vinner. En genial mulighet. Rett og slett briljant.

Den gale hunden glefser, og Europas ledere er på bærtur

Hvor desperat Iran-regimet er (mens de venter forvirret og forgjeves på hjelpen fra Allah), viser deres reaksjoner på angrepet: De bruker ikke sine militære muskler på å angripe fienden. I stedet sløser de bort ammunisjon på å angripe alt av nabostater, inklusive muslimske nasjoner. Og alt de vil oppnå med dette, er intensiverte angrep, samt at arabiske nasjoner kan kaste seg inn i kampen for å forsvare seg mot fienden. Sjiaene angrep først! Og da kan ingen si at de allierer seg med de fordømte jødene.

På tre dager har koalisjonen rammet over 2000 mål i 24 av Irans 31 provinser. Israelske styrker fokuserer angrepene mot kommandosentraler og militær infrastruktur i og rundt Teheran. Minst 130 byer i Iran har blitt direkte rammet av angrepene. Også Hizbollah i Libanon er under angrep. Iran svarer med rakett- og droneangrep mot Bahrain, Irak, Kuwait, Qatar, Saudi-Arabia og alt annet hvor raketter kan nå frem. Hvorfor? Vel, noe må de gjøre med missilene de har. De må brukes mens det ennnå er tid, og hangarskip er så vanskelige å treffe.

Reaksjonene på denne krigen er noe av det mest absurde i nyere tid: For første gang ser vi borgerne i det angrepne landet danse av glede, og juble over at landet deres er angrepet av en fremmed makt. Samtidig ser vi lederne i demokratiske land i Europa bekymre seg over angrepet på det islamske terrorregimet, fortvile over at den morderiske drittsekken Seyyed Ali Hosseini Khamenei er pulverisert, og frykte for at Midtøsten endelig kan stabiliseres. Hvorfor?

Fordi vestlige myndigheter og medier dessverre er grundig infiltrert av islam. De vet at dette er et angrep på islam – det er bare vanskelig å åpent innrømme en slik bekymring i sekulære demokratier. Derfor er de «bekymret» for folkeretten, Gaza og verdenskrig, mens de ga blaffen i at 30.000 demonstranter ble slaktet. Eliten og media hevder at ingen kan skape fred, frihet og demokrati med bomber og okkupasjon. Det er løgn. Japan og Tyskland mellom 1945 og 1947 viser at det går an.

Vinnere og tapere

USA og Israel kan neppe stoppe dette angrepet før hæren i Iran heiser det hvite flagget og gir opp kampen. Det kommer aldri regimet eller Revolusjonsgarden til å gjøre. De vil kjempe til de oppnår sitt martyrium og får sine 70 jomfruer i Muhammeds sex-paradis. De har ikke noe valg: Jihad er deres plikt. Men det er ikke nok for å beholde makten i og over et land. Alt som skal til nå, er at ledelsen i hæren velger å overleve, innrømmer nederlaget, og at nye krefter får kontroll over Teheran.

Tapren i dette spillet er iranere som er dypt regliøse muslimer. Hvis Iran atter blir sekulært, vil de få betydelig motstand og mistanke. Problemet deres er at flertallet bor på landsbygda, og det er urbane strøk som styrer Iran. Dermed er ikke de en seriøs maktfaktor. Taperen er også Russland, som i rask rekkefølge har mistet Syria og Venezuela, og nå mister Iran, samtidig med at Ukraina er blitt et nytt Afghanistan-mareritt.

Russland er alliert med terrorregimet i Nord-Korea og Iran, og har undertegnet en formell «strategic parnership pact» med prestestyret. Den er imidlertid uten gjensidig plikt til å hjelpe hverandre under angrep, og mister Russland Iran, så har de i praksis bare Kina igjen. Det finnes bånd mellom UAE og Russland, og nå forsøker Putin å fremstå som fredsdue, mens han fortsetter å terrorbombe ukrainske byer på fjerde året. Heldigvis er det ingenting som tyder på at han har gitt Iran atomvåpen i bytte for iranske våpen. Og nå er det for sent.

Når støvet legger seg etter noen uker, vil vinnerne sannsynligvis være Trump og USA, Israel, Saudi-arabia, Jordan og Libanon. Og forhåpentligvis det iranske folket, som endelig kan få sin hevn over islam etter 50 år med ufrihet, terror og myrderier.

Kjøp bøker fra Document Forlag her!