«Og hele menigheten, de som var kommet tilbake fra fangenskapet, gjorde løvhytter og bodde i dem; for fra Josvas, Nuns sønns dager like til denne dag hadde Israels barn ikke gjort dette.
Og der var en overmåte stor glede.»  Nehemias’ bok 8:17.

Våpenhvilen mellom terrororganisasjonen Hamas og Israel, som USAs president Trump klarte å tvinge på begge partene, med tung støtte fra ulike aktører i Midtøsten, setter både FN og Norge med sin mangeårige feilslåtte Midtøsten-politikk i skammekroken. I hele prosessen nevner ingen hverken FN eller selvsagt ikke lille Norge, som i alle år har bidratt med en flom av penger til feil formål.

Det var derfor både vemodig og pinlig å se hvor fort Espen Barth Eide, som er en av Norges mest Trump-fiendtlige, har snudd kappen etter vinden for å berømme Trump. Gratulerer! Dette hjelper allikevel svært lite for Norge, som er fullstendig ignorert. Like pinlig var det derfor å lese Barth Eides lite troverdige forventninger og hans erklæring om at Norge er på tilbudssiden. Noen må hjelpe ham til å få kontakt med virkeligheten. Trump trenger hverken lille Norge eller FN for å bestemme hvor skapet skal stå.

Etter om lag 50 år med Norges «fredsarbeid», som har kostet skattebetalerne milliarder av skattekroner, kan både Espen Barth Eide og Jonas Gahr Støre lene seg tilbake og vise til null reell innflytelse. Hvor mye av pengene som gikk til FNs antisemittiske propaganda, til Hamas’ bygging av terror-tuneller eller til drap på uskyldige jøder, får vi kanskje aldri vite.

Det vi sitter igjen med, er en politikk som tok hensyn til terroristene på bekostning av Israels rett til å eksistere. At denne politikken kom helt ut av kontroll, vitner det faktum om at selv kongen ikke fikk lov av utenriksminister Espen Barth Eide og Jonas Gahr Støre til å kondolere jødene for den mest bestialske pogrom på jøder siden Holocaust. Så mye hensyn viste disse to til Hamas, som åpent takket Norge for støtten.

Det vi trenger nå, er en granskningskommisjon som kunne se på hva denne feilslåtte Midtøsten-politikken har kostet Norge av penger, omdømme og av effekten av at en hel generasjon nå har vokst opp med en politisk korrekt propaganda som gjør at mange ikke er i stand til å skille mellom rett og galt. Like viktig er det å granske politikkens rolle i den økte antisemittismen som vi norske jøder prøver å leve med.

Trumps fredspolitikk virker

USAs president har klart å presse Hamas til å frigi de 20 gjenlevende gislene og de 28 som de myrdet mens de var i fangenskap. Israel venter gislene hjem kommende mandag. Prisen Israel må betale, er ufattelig høy: totalt kommer 250 farlige mordere med jødisk blod på hendene og 1700 terrorister som ble fanget rett etter oktobermassakren, til å bli løslatt, og foreløpig vet vi ikke om de får bo i Gaza eller om de må ut av Israel.

Det kan tenkes at noen av disse morderne med sine familier kommer til å havne i Europa, til og med i Norge, som har vært Hamas’ mest trofaste støttespiller i en årrekke. Vi kan regne med at en del av terroristene vil finne sine fristeder også i terrorstaten Qatar eller hos diktatoren Erdoğan. Om de havner i Oslo som fredsaktivister eller andre steder, forblir deres mål å drepe jøder der de finnes, og kjempe mot staten Israels eksistens. Og de vil ikke ha økonomiske problemer, for vi kan regne med at de vil få ettersendt PAs terroristlønn, «Pay for Slay».

Gislene kommer hjem, men krigen mot islamistene vil fortsette. Illusjonene om at forhandlinger og dialog med islamister fører frem, lever fortsatt hos de ytterste venstreradikale, da denne form for morderisk fred appellerer til dem på samme måten som Stalins og Pol Pots «fred» appellerte til dem i sin tid.

Trump har vist verden at «fred», eller nærmere bestemt en våpenhvile med mordere, kun oppnås med makt, ikke med dialog. Bare tiden vil bringe full klarhet i hvordan han klarte å tvinge terrorstatene Qatar og Tyrkia i kne, og dermed også Hamas.

I Israel er avtalen mottatt med blandede følelser. Alle er glad for at gislene blir befridd. Men de frykter at det kun er et tidsspørsmål før Hamas-islamistene tar nye gisler og at deres mordspiral påbegynner en ny runde. Det er bare én måte å vinne kampen mot islamistene på, og det er å knuse dem. Hizballah ligger i dag med brukket rygg, men Hamas er ikke helt der ennå. De har fremdeles 50–60 % av sine terrortuneller under kontroll. Det vil ta IDF enda noe tid å ødelegge alle.

Løgnen som Norges 50-årige feilslåtte Midtøsten-politikk er bygget på

Israel innser at krigen ikke er over, men Trump har skapt et håp. Store deler av Midtøsten har forstått at de ikke kan fortsette å kjempe mot Israel under påskudd av å støtte en stat som aldri i historien har eksistert. Klarer Trump å få til en Abraham-avtale mellom Israel og Saudi-Arabia, er KGBs Palestina-propaganda på god vei til å ebbe ut en gang for alle.

Kampen mot islamsk terror krever ikke bare å legge ned dens viktigste verktøy, «Palestina», men også å reversere dannelsen av terrorstaten Qatar, som aldri burde ha fått lov til å oppstå. Denne lille delen av Saudi-Arabia står i dag som hovedansvarlig for at Det muslimske brorskap (DMB) har festet sitt grep mange steder i Vesten og Europa. Vi må tilbake til 1973 og lese «Eurabia-avtalene» som Europa undertegnet. Det var fra da av at portene for islamister ble åpnet på vidt gap og jakten på dem som prøvde å advare, ble intensivert.

Det Espen Barth Eide & co. ikke helt forstår, eller later som om de ikke vet, er det faktum at KGB etablerte PLO på initiativ fra Den arabiske liga, under medvirkning fra Sovjetunionen i 1964, med det mål å «befri Palestina». Dette var tre år før seksdagerskrigen i 1967. På den tiden var hverken Gaza eller Judea og Samaria deler av nyskapningen «Palestina».  Disse områdene ble okkupert av Egypt og Jordan (ulovlig!) i perioden 1949–1967.

Det er denne løgnen Norges om lag 50-årige feilslåtte Midtøsten-politikk er bygget på.

Frukten er økt antisemittisme

Det eneste resultat vi kan peke på her til lands når det gjelder Norges tragiske Midtøsten-politikk, er en skremmende økt antisemittisme.  Dette kan bidra til å forklare hvorfor vi ikke ser noen ramaskrik-reaksjoner når ulike antisemitter misbruker minnedagen 7. oktober til å feire nettopp massakren. Minnedagen ble fratatt oss norske jøder på samme måte som krystallnatt-markeringene i sin tid ble frarøvet oss av de samme mørke kreftene.

Slik aggressiv antisemittisme gjorde at vi jøder måtte smugles til våre beskjedne arrangementer på minnedagen både i Oslo og Bergen, under tungt bevæpnet beskyttelse. Mot hvem? Mot de «fredelige» islamistene og deres venstrefascistiske venner som arbeider for «fred».

Disse mørke kreftene støttes blant annet fra avisenes lederplass, slik som vi så ved kulturredaktør Karen Kristine Blågestad i Fædrelandsvennen, der hun kom med alvorlige og falske påstander om Israel nettopp på denne dagen. På mange måter frembrakte hun i mitt jødiske minne Aftenpostens redaktør Nesse, som var talerør for nazistene i forkant av Holocaust.

En annen av mange som det er verdt å nevne her, er nesteleder i SV, Mariam Hussein, som benyttet dagen til å anklage Israel istedenfor å ta avstand fra mord på uskyldige jøder. Hun burde heller konsentrere seg om de grufulle forbrytelsene som foregår i hennes eget hjemland, Somalia. Hussein anklager jødene for forbrytelser som kun islamister er i stand til å utføre.

Vi øyner håp i horisonten

Nå når Trump delvis har tvunget Hamas i kne, gjenstår det å se hva antisemittene finner av påskudd for å fortsette med sin blinde vold i våre gater.

Jeg er redd jødenes sikkerhet i Norge ikke blir tatt nok på alvor før også vi utsettes for en pogrom.

Vi må derfor takke Trump og Netanyahu for deres imponerende avtale, trass i mye motstand fra alle kanter og trass i den meget høye prisen Israel må betale. De har gjort Israel til en tryggere havn å flykte til for Europas jøder.

At president Trump nå reiser til Israel for å feire befrielsen av gislene fra Hamas-bødlene, viser bare hvor stor en venn han er av jødene. De om lag 2000 morderne som blir sluppet fri i neste uke, vet at deres dager er talte. Israels krig mot disse bødlene, som brant jødiske barn, voldtok kvinner og myrdet eldre kun fordi de er jøder, er langt fra over. Enten de gjemmer seg i terrorstaten Qatar eller i Vesten, vil Israel bekjempe dem når det måtte passe.

20. august 1940 refererte statsminister Winston Churchill til pilotene i Royal Air Force (RAF), som forsvarte Storbritannia mot Luftwaffe, med følgende uttalelse:
«Aldri før under en menneskelig konflikt har så mange hatt så mye å takke så få mennesker for.»

Det samme sier vi jøder i dag om Trump og Netanyahu.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!