Kravet om egne sykehjem for innvandrere illustrerer at pakistanere er ute av stand til å forstå kulturen i landet de er kommet til. Med den største suffisanse krever de å få leve som hjemme. I stedet for fornorsking får vi pakistanering av Norge.

Det sier sitt at det er noen av de mest kompetente talspersoner for pakistanerne, som Høyres stortingsrepresentant Afshan Rafiq, som går inn for egne sykehjem. Uten motforestillinger.

Aps Saera Khan nøyer seg med å be om aviser på urdu. Det er noe ganske annet. VG presenterer en liste over krav. Det kan virke som om både Rafiq, Khan, og represntanter fra Venstre og Sp stiller seg bak.

Halalmat – Fjernsyn, aviser på arabisk/urdu – Bønnerom på sykehjem – Tilpassede bad eller lignende for bønnevask – Tilbud om pleiere av samme kjønn – Opplysningsarbeid overfor norske eldre om innvandrere –
Egne innvandreravdelinger – Imamer tilknyttet sykehjemmet – Separate tilbud for kvinner/menn – Personell som kjenner kultur og språk

Kravene blandes sammen. At kvinner kan oppleve det som krenkende å bli stelt av menn, er forståelig. Men hva med menn? Skal de slippe å bli stelt av kvinner? Menneskelige hensyn tas også innenfor dagens system. Men det innvandrerrepresentantene vil ha, er et apartheid-system: de legger opp til parallellsamfunn.

Når vi vet at det ikke bare er store kulturforskjeller, men at pakistansk kultur har klare kvinneundertrykkende trekk og en patriarkalsk kultur, sier det seg selv at det norske samfunnet ikke kan la eldreomsorgen få en selvstendig stilling.

Rafiq ser ikke ut til å se denne siden:

Rafiq vil også ha egne avdelinger for innvandrerkvinner på sykehjem og eldresentre.

– Veldig mange kvinner med minoritetsbakgrunn føler seg ikke komfortable med menn til stede. De må dekke seg til for menn. Vi kan ikke endre folks levesett, derfor er det viktig at det tilrettelegges for dem, sier Rafiq. (VG)

Paradoksalt nok: anti-diskrimineringsarbeidet skaper en åpning, utnyttes til å innføre ny diskriminering i Norge: diskriminering av kvinner, som blir gående hjemme og nå skysses inn på egne aldershjem, og diskriminering av vanlige norske borgere som ikke kan drømme som slike særfordeler. Det er en undergraving av hele den norske likhetstanken, og det er skremmende og fantastisk at innvandrere som er stortingsrepresentanter ikke ser det.

Krever egen eldreomsorg for muslimer

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂