Kommentar

Så var det Londons tur. Etter Nairobi, New York, Casablanca, Istanbul, Madrid, Paris. Det er lett å glemme hvor mange de er: vi husker New York og Madrid. De andre fader. Vanlige mennesker vil helst ikke beskjeftige seg med handlinger av en slik natur. Forståelig nok. Men noen må gjøre det, og journalister/medier er ikke spesielt flinke til å informere.
På Sky News foregår en pressekonferanse med Underground/politi/brannvesen, og det blir spurt om myndighetene var forberedt nok, med tanke på G8-møtet. Svaret var selvsikkert nok. De var forberedt.

Norge er ikke det. Medier unnlater å fortelle om hva som skjer rundt om i verden. Det skjer noe mange steder, hver eneste dag. Mediene tar «toppene». Men de blir stående som isolerte hendelser. Det som mangler er skolerte journalister som får lov til å holde på med dette utrolig kompliserte temaet over tid, uten forstyrrelser. Det er når noe skjer at de trengs. Til å kunne tolke, sette ting i perspektiv. Det som sies på NRK er ikke oppløftende. De første timene er «alt» nytt. Men så begynner man å gå på tomgang, og ekspertkommentarer har heller ikke mye å bidra med. På NRK våget man ikke en gang si ordet terror før lang tid var gått.

Mediene kunne f.eks. fortalt om alle arrestasjonene i Europa den senere tid, hvor nettverk som rekrutterer til jihad i Irak er blitt rullet opp, både i Tyskland og Spania. Det er Ansar al-Islam som er aktive. Medienes interesse for mullah Krekar er stor, men alt det seriøse arbeidet rundt vises merkelig liten interesse.

Det samme gjelder Irak: NRK har plutselig begynte å referere alle selvmordsaksjonene igjen. Er det fordi situasjonen er blitt verre? Men å sette ting i sammenheng kniper det med. Det er for brysomt. Man har trolig definert at det vil kjede publikum. Dermed går man glipp av viktige hendelser på det politiske plan.

Dette er en faglig svikt. I forlengelsen av det ligger den ideologiske forutinntattheten, som både politisk og emosjonelt ser USA som problemet.

Fokusering på USA skygger for jihadistene/nihilistenes korstog. Deres mentalitet forsøker man ikke en gang trenge inn i. Vibeke Knopp Rachlin skrev to sider om folkene som holdt Aubenas til fange. Hun hadde med en detalj: hver dag bøyde de seg ned til henne og hvisket; «Idag skal du dø!» Det druknet i teksten, men det slo meg senere at det var en megetsigende detalj.

Idag sitter den egyptiske ambassadøren, Ihad al-Sherif, i nihilistenes varetekt. Ifølge Zarqawis hjemmeside er han dømt til døden for Egypts samarbeid med «jøder og kristne».

Bagdad og London. It’s all the same. Jihadistenes metode er å projisere makt. Det er de flinke til, for de trenger ikke ta noen hensyn. Å drepe diplomater, kidnappe journalister, sende selvmordsbombere for å drive shiaene til vanvidd og utløse borgerkrig. Alt er nøye kalkulert. Slik bombene i London også er. De minner i mangt og mye om Madrid.

Tidspunktetet er selvfølgelig Gleneagles og G8. En demonstrasjon for hele verden: vi kan gjøre det. Dere er ikke usårbare.

Ingen hensyn til muslimer verden over. Hvordan dette slår tilbake på forholdet til muslimer i Europa. Målet er snarere krisemaksimering: å utløse konflikt mellom islam og Vesten. Det er vanskelig for folk å fatte at de samme menneskene som sprenger seg selv i lufta i Bagdad, nå opererer i London. Og budskapet er det samme: We will destroy you! Akkurat som fangevokterne sa til journalisten fra Liberation: Idag skal du dø!

Som en av representantene for Metropolitan Police sa: -Det forelå ingen advarsel, som ville gitt mulighet til evakuering. Alt var innstilt på å gjøre maksimal skade på helt vanlige mennesker.

Eksperter har lett for å lete etter et rasjonelle begrunnelser: krigen i Irak, britisk deltakelse. Og får det til å høre rasjonelt ut. Det er å løpe terroristenes ærend. Denne hydraen oppsto ikke på grunn av Blair eller Bush. Den har hele tiden hvislet: -Idag skal du dø.

Les også

-
-
-
-
-