Kommentar

Det blir stadig tydeligere etter hvert som enormiteten i Anders Behring Breiviks handlinger synker inn, at det han gjorde ikke har noen rasjonell begrunnelse. Det er ren nihilisme, akkurat som 9/11.

Det finnes ingen logisk sammenheng mellom Behring Breiviks egen begrunnelse og det han gjorde. Hvis han ville redde vestlig og europeisk sivilisasjon gjorde han det stikk motsatte. Han forsøkte å drepe den, og kan vi konstatere: forvoldte ekstrem stor skade, menneskelig, mentalt og kulturelt/politisk.

Det er viktig å ha klart for seg at det ikke finnes noen sammenheng mellom hans målsetning og de metodene han brukte.

Behring Breivik ønsket ikke å redde Europa, han ønsket å starte en krig. Akkurat som 9/11-folkene. De ville utløse krig mellom Vesten og islams hus, og har nesten klart det.

Det som forener Anders Behring Breivik og Muhammed Atta er ikke omsorg for det de hevder å forsvare: respektive Europa og islam. Det som forener dem er nihilisme. Død og destruksjon. Krig.

Den som leter etter noen rasjonelle begrunnelser i deres argumenter, leter forgjeves. Det finnes ingen logisk sammenheng mellom det de påberoper seg og deres handlinger. Man finner ingen moralsk begrunnelse for slike handlinger hverken i Koranen eller Bibelen. Nihilisme er ikke et forsvar for noe som helst. Både Atta og Behring Breivik påberoper seg å være forsvarere, sogar riddere. De har påtatt seg rollen som guder, men ligner mer på demoner. Deres budskap er Apokalypsen. De elsker Døden. Deres handlinger ligner ikke en gang på menneskeofringer. De tar kvantespranget inn i Intet.

De hører hjemme i mytologiens verden. I kampen mellom æser og jotner, der jotnene hele tiden forsøker å rive den verden gudene opprettholder.

Dette er en arketyp i mytologien: gudene som opprettholder verden, og demonene som forsøker å styrte den.

Sjokket ved 9/11 og 22/7 er nettopp dette: vår underbevissthet oppfanger Destruksjonen og det skremmer oss fordi det representerer noe på andre siden av Livet.

I tilfellet Behring Breivik skremmer det oss fordi han var en av oss, faktisk talt: født her, vokst opp her, utdannet her, fått inn det samme som oss, ser ut som oss, – og likevel. Er han da «oss»? Hvordan kunne en med bakgrunn i vår kultur begå en slik enorm forbrytelse. Det er det vi sliter med å forstå.

Jihadistene har delvis greid å sprenge en kile inn i den muslimske ummahen ved at de har fått muslimer og verden til å tro at det fantes utenforliggende rasjonelle grunner for deres handlinger: USAs utenrikspolitikk, Israel osv. Og deler av Vesten har akseptert at det finnes en slik forbindelse, og noen har sogar uttrykt en varierende grad av forståelse.

Men bare det å akseptere en slik begrunnelse er i seg selv en halv seier for jihadistene. Da plasseres deres handlinger innenfor en forståelsesramme som er den andre mennesker deler.

Men det finnes ingen slik felles felles forståelsesramme. Muhammed Atta & Cos handlinger er et kvantesprang fra deres begrunnelse. Det utnytter sider ved Koranen og islams historie til å foreta et rykk og forsøker å rive den muslimske verden med seg inn i deres krig. Men det er ikke en vanlig krig, det er Apokalypsen.

Det samme gjør Anders Behring Breivik på vegne av Europa og vestlig sivilisasjon. Svært få vil mene at han er en slik representant. Avsky er et mildt ord for å beskrive reaksjonen. Faren ved 22/7 er at man på samme måte som med 9/11 aksepterer begrunnelsen for hans handlinger.

Men det finnes ingen logisk forbindelse mellom Anders Behring Breiviks begrunnelse og hans handlinger. Hvis han ønsket å redde europeisk sivilisasjon, gjorde han det stikk motsatte. Hvordan skal massemord og terror kunne redde noe som helst? Skulle han vekke europeerne? Hvordan kan massemord og terror vekke noen? Hvordan kunne han tro at dette skulle utløse «motstand»? Det det utløser er at alle de tanker og den kritikk han hevder å representere vil bli utslettet. Han utløser ikke «motstand» i noen meningsfull betydning av ordet, han utløser at motstanden utslettes.

Anders Behring Breiviks handlinger er mytomane og megalomane. De handler om noen mennesker benytter ideologi og religion til å få utløp for sin dødsdrift og nihilisme.

Det var ikke jihadister som sto bak 22/7 slik alle trodde, men ånden er den samme som bak 9/11: nihilisme.

Dette er ikke semantisk spill, men dødelig alvor. Akkurat som jihadistene ønsket å spille på reelle motsetninger til å starte en verdenskrig, forsøker Anders Behring Breivik å utnytte kulturmotsetninger til å starte en krig.

Men akkurat som 9/11 har forårsaket mer død og fordervelse muslimer mellom, har 22/7 potensialet i seg til å gjøre det samme blant europeere.

I første rekke ved at legitim samfunnskritikk bannlyses. 22/7 er et mektig våpen som kan benyttes mot politiske motstandere, slik vi har sett tendenser til.

Men forutsetningen for at denne ballen kan begynne å rulle er at man godtar at Anders Behring Breivik er representant for noen som helst «motstand».

Det er han ikke. Behring Breiviks handlinger benytter ideologi som påskudd for hans egne ønsker om å leke gud. Også dette har han til felles med 9/11. De tar skrittet over i en annen sfære. De har vinket farvel til livet slik det leves blant mennesker over hele verden, slik de unge menneskene på Utøya gjorde. Det er disse bildene som etses sterkest inn i våre hoder: unge mennesker som flykter desperat for Bøddelen som er uten nåde.

Anders Behring Breivik er ikke representant for noe som helst annet enn Døden, slik 9/11 heller ikke var representantive for islam.

Hvis det finnes noe positivt som kan hentes ut av hendelsene må det være bevisstheten om dette. At heller ikke Atta & Co representerer islam, for etter 9/11 finnes ikke noe liv. Bare død og jihadismen er død. Det så vi i Irak da al Qaida utløste borgerkrig mellom shiaer og sunnier, helt bevisst. Dette er ikke politikk. Politikk handler på en eller annen måte om livet på denne siden. Det er Dødens politikk. For Dødsriket.

Vi gir Behring Breivik en stor seier hvis vi aksepterer hans ideologiske begrunnelse. Da må vi begynne å se oss om etter mennesker som mener det samme, eller noe som ligner, eller bruker noe av de samme ordene, og hva gjør vi med dem? Ja, hva gjør vi? Hittil har Stoltenberg og regjeringens reaksjon vært at vårt svar må være å forsvare åpenheten og ytringsfriheten. Det er kloke ord. For å kunne stå fast ved dem trengs det mer erkjennelse rundt Behring Breiviks handlinger og den kontekst vi plasserer den i.

Ved å kalle ham «nordisk og blond» indikerer vi at han har noe med «oss» å gjøre. Noen mener derfor at det var et stort feilgrep å rette søkelyset mot jihadistene fredag ettermiddag. Det var ikke «dem», det var en av «oss».

Det er livsfarlig tankegang fordi et implisitt anerkjenner at 9/11 representerer muslimer og nå har vi fått vårt 22/7, dvs at Behring Breivik representerer «oss».

Nihilister kan ikke representere noen som helst. Nihilistene elsker Døden og forsøker å lokke verden ut i Undergangen. Gjerningsmennene bak 9/11 og 22/7 er «dem». Vi andre er «oss», som vil leve i en verden som elsker Livet mer enn Døden.

Les også

-
-
-
-