Kommentar

Carl I. Hagen har uttalt seg om homofili i det kristne Magazinet, et magasin som går i spissen for den kristenideologiske kampen mot homofiles rett til et eget, normalt liv. Hagen og Magazinet tilhører den forhåpentlig ikke veldig store, men veldig harde kjernen av dem jeg opplever som fanatiske homohatere – jeg håper ikke de har særlig gjennomslag, men det de sier er spekulativt og paranoid. Homofile er samfunnsnedbrytere! Les: Skadedyr. Hagen formulerte seg ikke akkurat sånn, han sa at fokuset på homofili er samfunnsnedbrytende, men det er mennesker som er homofile, og oppmerksomheten rundt oss som homofile er altså samfunnsskadelig, fordi vi er homofile. Det er sånn det treffer. Nå vil jeg bli ganske personlig, for det Hagen sier, og ordene han bruker, opplever jeg som samfunnsskadelige og fiendtlige.

Hagen er i mot at skolebarn skal lære hva homofili er fra tredje klasse, for det er ikke sunt for dem. Ti år var skjellsettende for min del, kall det følelser som ikke har ord. Andre igjen hadde ord, men kunne ikke si dem høyt. Sånn vil Carl I. Hagen at det fortsatt skal være. Hva er problemet hans? Hagen synes opplysning er skadelig når det gjelder homofile. Heterofile kristne er ellers så opptatt av «rollemodeller» for sine barn, men ikke for sine homofile barn. Er det ikke bra å få saklig kunnskap i skolen, spesielt når alt mulig er tilgjengelig på internett? Homofile barn som vokser opp med homofobe foreldre, har det ikke lett. Grunnen til kampen mot opplysning om homofili kan ikke være annet enn ønsket om å opprettholde stigmaet og skamfølelsen rundt «avviket».
Jeg unner alle barn å få ordene, ikke bare barn som er heterofile og fra første øyeblikk lærer hvem de er. Ensomheten som følger av å ikke kjenne seg igjen i den heteroseksuelle identiteten og forestillingsverden en prakkes på som barn, tror jeg ikke heterofile har begrep om. Det er det Skeive dager/Europride er: Vi feirer seieren over stigmaet, seieren over den unødvendige ensomheten.

Jeg tror at Hagen, for den saks skyld Øyvind Benestad, Jan Åge Torp og hele kostebinderiet ser på homofili som en slags religion eller ideologi som truer deres kristne verdensbilde. De tror det handler om misjon. Se hvilken formulering som brukes i tittelen i Magazinet: «Homoopplæring»! Men homofili og heterofili handler ikke om ideologi eller misjon, det handler om hvem vi er som mennesker, det er en del av en identitet men på en helt annen måte enn det å være «kristen». Det er ikke en gang motsetning mellom det å være homofil og tro på Gud, selv om noen mener det er en umulighet.
Hva betyr det å være heterofil? Denne legningen som feires hver dag året igjennom, i bøker, på filmer, i media, på reklamevegger, i gata, i kirka, i sanger.
Man velger ikke legning, og kan ikke velge det bort, selv om noen tror og hevder det. Man kan ikke «konvertere». Kristenfanatikere klamrer seg til forestillingen om at seksuell legning er en livsstil man velger – for hvis det ikke er et valg får disse menneskene et stort problem med hensyn til det de kaller Guds skaperverk. Hvis vi alle er skapt av Gud, hvordan kan homofile ses som noe annet, som permanent syndige når man velger det sanne liv; eller er ikke Gud fullkommen likevel? En annen sak er at om jeg kunne velge, ville jeg valgt å være akkurat den jeg er. Men var holdningene til Carl I. Hagen fortsatt mest utbredt, kunne jeg antagelig ikke ha følt det sånn.

Hagen gir et «spark» til Europride forrige uke, og det han kaller «forherligelsen» av homofili. Sånn framstår det kanskje for en som mener homofili er syndig og avskyelig, og som ikke kan unne den lille homoseksuelle minoriteten noen dagers festligheter. Den samme «kristelige» småligheten overfor andres glede kjenner jeg godt fra mitt sørlandske oppvekstmiljø. Å gi andre plass, og unne andre litt glede og lykke, det er ikke det som preger den pietistiske eller konservative kristenånden. Der er det under- og innordning som gjelder. Festligheter bør begrenses til kaker og kaffe og litt skadefryd, mens Torp og hans like også tillater kjønnsløse halleluja-rop. Du skal hedre din far og din mor og det gjør du ikke hvis du sier du er homoseksuell; med mindre du da velger å fornekte deg selv, selvutslettelse anses i mange kristenkretser som en dyd med mindre man kan spille piano eller tale i tunger. Det er kanskje det livsbejaende ved Skeive dager/Pride som gjør at den festivalen irriterer enkelte.

Alternativet til oppmerksomhet og opplysning er skjulthet og løgner. Kristne som sikkert mener at budet «Du skal ikke lyve» er noe man skal leve etter, mener samtidig at homofile spesielt skal leve i strid med budet. Holdningen baserer seg ikke på Bibelen, men på irrasjonalitet: fordommer. Som kjent trives fordommene der kunnskap (og ekte nestekjærlighet) mangler.
Hagen er redd for at det skal virke «bedre å være homofil enn heterofil». Hva mener han med det? Vil han kritisere borgerrettsbevegelsen i USA på 60-tallet for å «forherlige det å være svart» og for å «framstille det å være svart som bedre enn å være hvit»? Det er et meningsløst utsagn, men når det brukes om borgerrettsbevegelsen på samme måte som Hagen bruker det om homofile og pride-uka blir den stigmatiserende betydningen tydeligere. Han påstår at han ikke ønsker diskriminering av «denne gruppen», men det er jo nettopp det han gjør. Hagen vil at det ikke skal være like bra for homofile å være homofile, som det er for heterofile å være heterofile.

Vebjørn Selbekk i Magazinet mener Carl I. Hagen er «modig», men han er jo ikke det når han taler til velgere i Levende Ord og andre såkalte bibeltro kristenmiljøer; han er ute etter å ta stemmer fra Kristenlig Folkeparti som er blitt for «liberalt» for en del av de konservative velgerne. Carl I. Hagen er ikke helt god. Heterofile (som ikke har en sønn, datter, søsken, nære venner som er homoseksuelle) oppfatter kan hende ikke det veldig ekle i ordbruken hans. Jeg føler han kritiserer min eksistens. Han mener at mine betingelser som norsk skattebetaler skal være dårligere enn andre norske skattebetaleres, fordi jeg har en legning Carl I. Hagen ikke liker.

Hele framstillingen hans av dette farlige homoseksuelle dyret er langt fra virkeligheten. Han beskriver et særdeles oppkonstruert fiendebilde som ikke har å gjøre med våre liv å gjøre, eller hensikter, som om vi skulle ha som mål å ta over verden og ødelegge ekteskapinstitusjonen. Han snur tingene helt på hodet. De stigmatiserende grepene som han bruker mot homofile som gruppe, er velkjente, og her kommer populisten fram. Moralsk sett burde han latt være å bruke sånne grep, men han har ingen problemer med det. Kunnskapsløsheten og fordommene Carl I Hagen og Magazinet legger for dagen viser bare at opplysning og synlighet er viktig. Mot paranoide forstyrrelser, derimot, må det helt andre midler til.

Det er nærmest blitt en slags forherligelse av det å være homofil, man får snart inntrykk av at det skulle være bedre å være homo enn det å være heterofil. Det syntes jeg er fryktelig trist, sier Hagen som i samme åndedrag kommer med et spark mot homo-dagene som pågår i Oslo.

– Det er klart vi skal ha respekt for homofile, og jeg ønsker naturligvis ikke diskriminering av denne gruppen, men nå har det nesten blitt det motsatte – det har blitt en forherligelse. Man feirer at man er homofil, jeg har da aldri opplevd at man har feiret at man er heterofil.

– Det blir alt for mye fokus på disse tingene og det er samfunnsnedbrytende.

Hagen imot tidlig homo-opplæring

Man trenger nemlig ikke være spesielt smart eller høyt utdannet for å forstå at homofili er noe unaturlig.

En kjønnsnøytral ekteskapslov er en ytterst farlig eksperimentering med den viktigste grunncellen et samfunn har, nemlig familien. Vi klarer ikke å finne noe bedre ord for homolobbyens agenda enn det uttrykket som Hagen brukte. Det de vil påtvinge det norske folk er virkelig samfunnsnedbrytende.

Etter Carl I. Hagens modige uttalelse er det nok mange som stiller det berettigede spørsmålet om når vi skal få høre like klar tale fra en sentral KrF-politiker?

Samfunnsnedbrytende