Det er mange måter å lese på. Det går an lese tekster man er uenig i for å få et adrenalinkick. Det kan bli selvnytende. John Pilger er en mann som til tider gir meg en slik reaksjon. Hans kommentar om Kosovo-krigen i siste Morgenbladet faller utvilsomt i en slik kategori. Noen ganger er det riktig å la det passere. Man kan ikke skrike til alle tider om alt. Men Kosovo-krigen var for viktig til å forbigås.

Hadde noen på høyresiden skrevet maken til revisjonistisk propaganda om undertrykking og død, ville vedkommende bli lyst i bann umiddelbart. Det sier noe om en venstreside som påberoper seg intellektualitet at den trykker et slikt makkverk som Pilgers kommentar. Det er ikke bare Alf van der Hagen som demonstrerer at han er uten politisk gangsyn. Det er representantivt for mange folk på den ulne venstresiden, særlig innen medier, akademia og kulturliv. De er «gode mennesker» som Brecht sa.

Hvilket minner om meg om Bjørneboe. «Alle» de gode satt nok og så Jan Hornes programmer. Men Bjørneboes ettermæle kveles av nostalgi, (jfr. Peter Norman Waages kommentar i Dagbladet). Jan Hornes program om ham var forsåvidt godt nok, men Bjørneboes tredjeverden-budskap og evangelium om at verden er båret frem av syfilitikere og pederaster holder ikke mål. Bjørneboe er stor på en annen måte.

Hvis ikke alkoholen hadde gjort kål på ham. Hva ville han ment i dag? Det går det selvfølgelig ikke an å si med sikkerhet. Men jeg er overbevist om at han ville vært sterkt opptatt av Europas svik overfor folkene på Balkan, både kroatene i deres frigjøringskamp, bosniakene og kosovoalbanerne. Han ville spydd av EUs passivitet og flådd venstresiden for at deres atiamerikanisme er sterkere enn noen annen impuls, slik at de til og med får sympati for en Slobodan Milosevic.

Jeg har en artikkel liggende fra Dagbladet på 60-tallet hvor Bjørneboe skrev om antisemittisme og andre ukorrekte ting. Den er ikke trykket noe sted, meg bekjent.

Man skal ikke undervurdere Bjørneboe. Det vi har sett i disse to programmene er fremfor alt en aristokrat, i stil og form. Bjørnboe har skrevet en artikkel til Arnulf Øverland: «Stilen er mannen». Det er riktig! Og Bjørneboe hadde selv en åndsaristokrats stil. Han passet alldeles ikke nede i dynnet. (Gordon Hølmebakk hadde distanse, og så denne selvdestruksjonen.) Var det noen han hadde gjennomskuet så var det forfengeligheten hos en mann som John Pilger, med sine lokker og slepne aksent.

Det å være kritisk er i dag automatisk å dissekere de offisielle sannhetene. I tilfellet Kosovo: Det var UCK/KLA som var skurken. De var klassifisert på linje med Al Qaida, skriver Pilger. Helt til USA fikk bruk for dem. Her er ikke Clinton et hår bedre enn Bush. Det er imperiet som strekker ut armene mot et uskyldig folk, les: serberne.

Pilger skriver som den verste Holocaust-revisjonist: Det er ikke funnet noen massegraver, for det var ingen massakre. Det er dikt og forbannet løgn. Av guess who!

«Da bombingen var over, i juni 1999, kom flokker av internasjonale rettsmedisinske eksperter til Kosovo for å foreta nitide granskninger. Amerikanernes FBI kom for å utføre det som ble kalt «den største åstedsbefaring i FBIs historie». Flere uker senere, uten å ha funnet én eneste massegrav, dro de hjem igjen. Den spanske rettsmedisinske gruppen dro også hjem. Lederen deres beklaget seg over at de hadde vært utsatt for «en semantisk piruett» fra krigspropagandistenes side, fordi «vi fant ikke én – ikke én eneste massegrav».

I november 1999 offentliggjorde avisen Wall Street Journal resultatene av sin egen undersøkelse der de forkastet «tvangsforestillingen om massegraver». Istedenfor «de enorme drapsmarkene noen etterforskere ble ledet til å vente seg … fant vi et mønster av spredte drap, [vesentlig] i områder der den separatistiske Kosovos frigjøringshær har vært aktiv». Avisen konkluderte med at Nato blåste opp de serbiske drapsmarkene da de så «et krigstrett pressekorps ta opp ubehagelige og vrangvillige historier om at sivile ble drept av Natos bomber» Krigen i Kosovo var «grusom, bitter og brutal, men noe folkemord var det ikke».»

Her ligger antiamerikanisme/antisemittisme snublende nær. Den lukter. Hva er det den lukter? Dette dreier seg da om muslimer. Ja, men det er den samme stanken av denial, av den verste løgnen. Den som tramper på de døde, og fratar dem selv deres død. Det er den ultimate fornedrelse, av noen som har til oppgave å spre opplysning.

Brita og undertegnede arbeidet alene på utenriksdesken i NTB i påskeuken 1999, da Slobodan Milosevic ga ordre om å starte en eksodus av bibelske proporsjoner. Jeg kommer aldri til å glemme den stemningen. Norge var på påskeferie, og stillhet og fred lå over landet. Men i det sørlige Europa holdt noe forferdelig på å skje. Noe helt utrolig. Fordrivelsen av et helt folk.

I fredslandet Norge trykker den presumptivt mest intellektuelle avis en artikkel av en prisbelønnet journalist som hevder at det ikke er funnet noen massegraver i Kosovo. Det var i Norge han fikk denne prisen! Ikke en reaksjon. Ikke en krusning. Vi tar ikke verden på alvor.

Jeg ser at neste SKUP-konferanse, Norsk Journalistlags faglige fordypning, til våren skal ta for seg krig og sannhet. Leder av konferansen, VGs Kjetil Stormark, har invitert Hans Blix og Thorvald Stoltenberg. Hans Blix blir hyllet som en helt i Norge. Det var Guri Hjeltnes som skrev en hyldningsartikkel. En helt etter vårt hjerte. Om hvordan et helt auditorium reiser seg og hyller ham. Da blir jeg skeptisk. Over holdningen. Han skulle liksom representere noen europeiske dyder. Europeiske dyder? Hallo! Hører man ikke ordene rope tilbake?

Stoltenberg er i en kategori for seg. At en mann med så klare proserbiske sympatier skal snakke om krig og sannhet er absurd. Det verste er likevel hans omtale av journalistene som dekket krigen som megafoner for muslimene. De falt under et foredrag på Blindern ifjor. Han sto rett og slett og pisset på alle som risikerte livet, og enten mistet det eller fikk kropp og sjel ødelagt.

I Norge eksisterer ikke verden.

Morgenbladet |

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂