Kommentar

På en dag som denne, da alt dreier seg om USA-valget: drapet på Theo van Gogh won’t go away, selv om noen later som det ikke har skjedd.

Leder av Filmregissørenes forbund, Nina Grünfeld, fikk stotret frem på radio at det har skjedd drap på kunstnere tidligere, og nevnte John Lennon!

I Aftenposten har Halvor Tjønn en hederlig artikkel. Tjønn utmerker seg som den eneste i Aftenposten som ser ut til å ha vilje til å ta opp kritiske tema om terror, islam og innvandring. VG er mest oppdatert og bredest dekket med skriveføre Trond Sundnes fra Berlin (halvannen side med dramatiske bilder). Mens Dagbladet avspiser saken med en liten notis: filmregissør drept. Ikke overraskende.

Det viser seg at morderen tilhørte en ekstrem fundamentalistisk gruppe som ble holdt under oppsikt av sikkerhetstjenesten!

The Dutch justice minister, Piet Hein Donner, said the suspect «acted out of radical Islamic fundamentalist convictions», and added that he had contacts with a group under surveillance by the Dutch secret service, AP reported.

Jeg vil trekke en linje til drapet i Sogndal, der en 35 årig, gift somalier er etterlyst, offisielt som vitne. Det er lov å spekulere på om ikke drapet kan skyldes den klassiske konflikt: en mann fra en stolt, muslimskbasert tradisjon blir avvist av en europeisk jente, og reagerer med vold. Ifølge arbeidsgivere og andre har mannen vært pliktoppfyllende og pålitelig. Det er ikke utilbørlig å tro at det er en slik konflikt som har utløst drap.

Det var nettopp denne tradisjonen Theo van Gogh ville til livs. Den er rett og slett helt uforenlig med menneskerettigheter og et moderne samfunn. Hvor mange kvinner skal mishandles og drepes før man våger å si dette høyt? For det er rett og slett kvinnesynet innen islam, og en ekstrem patriarkalsk tradisjon, som er årsaken.

Stopp en halv, vil noen si, akkurat vold mot kvinner, kjønnslemlestelse, tvangsgifte, er da tema i den norske debatten og har vært det lenge. Jo, det har det vært, men man våger ikke se hele sammenhengen, at det rett og slett er en krig man har havnet i, og at islamistene slår tilbake, fordi kvinnen er det springende punkt. Theo van Gogh brukte kamera som våpen, fienden svarte med å myrde mannen bak kamera.

La meg ta et nærliggende eksempel på denne konflikten, også den angår somaliere: det finnes en gruppe av dem i Hamar, har jeg latt meg fortelle av et menneske med forbindelse til byen: en stor del av mennene går og slenger. De er arbeidsløse. Men de nekter å ta kvinnelige lærere i hånden. Det er under deres verdighet.

Det begynner der, med å nekte å ta noen i hånda. Det er begynnelsen på en linje som går over i aktiv vold. Ved å akseptere selv den minste symbolske diskriminerende handling har vi kapitulert, og åpnet døren for det som skjedde i Amsterdam.

Det er ikke så forferdelig mange år siden at en kjent norsk islamforsker koketterte en smule med at en iransk utsending måtte ha tillatelse fra Teheran for å få lov til å ta henne i hånden.

Det er ikke morsomt lenger.