Kommentar

Regissøren bak filmen «Submission», om vold mot kvinner i muslimske miljøer, er drept av en mann i marokkansk drakt i en park i Amsterdam.

Theo van Gogh hadde mottatt drapstrusler etter at filmen ble vist på nederlandsk TV, men venner sier han ikke tok dem særlig alvorlig. Han var ute og syklet da han ble angrepet med både kniv og skytevåpen. Drapsmannen havnet i skuddveksling med politi, og både han og en politimann ligger på sykehus.

Dette er det andre høyprofilerte muslim-relaterte drapet i Nederland. Det første var på den populære politikeren Pim Fortuyn. En innfødt nederlender begikk det «preventive» drapet, fordi han ikke likte Fortuyns kritikk av islam og muslimer. Fortuyn var akademiker, åpent homofil, og provoserte deler av det muslimske miljøet voldsomt med sin frie tale; både om at Nederland hadde nok fremmedkulturelle, og sin kritikk av muslimers intoleranse.

Theo van Gogh, som er i slekt med den berømte maleren, hadde noe av det samme uhøytidelige, respektløse som visse muslimer ikke tåler. Han holdt for øvrig på å lage en film om Pim Fortuyn.

Hovedrollen i filmen spilles av somaliskfødte Ayaan Hirsi Ali. Hun er som en kvinnelig Salman Rushdie. Med stort mot har hun stått frem og fortalt om volden mot muslimske kvinner. Hun har forlatt islam, og blitt noe av en enfant terrible. Ikke alle i det nederlandske establishment har vært like begeistret. Men hun er berømt, og etter at hun ble innvalgt i parlamentet, er hun også en folkevalgt politiker med den status det innebærer.

Filmen «Submission» ble av mange muslimer oppfattet som blasfemisk etter hva jeg forstår: den viste en naken kvinnerygg som viste tegn på vold og Koran-sitater. Sikkert en sterk blanding for mange, men ikke sterkere enn det Bibelen og Det nye testamentet er blitt utsatt for. Noe av strategien ser ut til å være å sjokkere. Det er en akseptert metode i mange andre sammenhenger, for å bevisstgjøre. Det skal bli spennende å se om norske aviser/medier våger å belyse av disse drapene handler om.

Da stormen rundt Shabana Rehman raste som verst, var det tenkelig at noe også kunne skjedd med henne. Hun har ikke lenger samme fokus på sin person. Det er så konkret man må tenke.

Mon tro om Fritt Ord og Francis Sejersted har tenkt gjennom situasjonen: hva gjør de når prisen for ytringsfrihet blir drap? Velger de minste motstands vei, og antyder at ofrene valgte vel provoserende metoder. At hendelsen er en «tragedie». Det er det vanlige uttrykket når man vil beskrive noe man ønsker å ta avstand fra og ikke bli innblandet i.

Det er rystende at kunstnere blir drept i Europa for sine meningers skyld i år 2004. Jeg er redd det bare er begynnelsen, og det er eliten (mediene og politikernes) vasne reaksjoner som gjør at det fortsetter.

BBC NEWS | World | Europe | Gunman kills Dutch film director