Kommentar

Sikkerhetsgjerdet Israel bygger er ment å gi trygghet og vil kanskje gi det mot selvmordsbombere. Men måten det er bygget på, og veien det følger, vil kanskje umuliggjøre en levedyktig palestinsk stat. Palestinerne vil i stedet kreve en mann- en stemme i Israel.

Det var den dystre konklusjonen på Tom L. Friedmans TV-program for Discovery, sendt på CNN ikveld. Friedman har dekket Midtøsten i 25 år. De fleste dører står åpne for ham. Han snakket med høy og lav på begge sider. Professor Sari Nusseibeih på Al-Quds-universitetet i Jerusalem, har muren rett innpå seg. Den palestinske faren med en sønn på den eneste skolen hvor både jøder og palestinere går sammen, må kjøre 14 kilometer, istedet for tre, for å få sønnen på skole. Borgermesteren i Qalqilya, en stolt, renskåret palestinere, forklarte hvordan muren har amputert livet i byen.

En israelsk offiser med ansvar for byggingen kunne fortelle hvor mange selvmordsbombere som har kommet gjennom Qalqilya. Professor Mark Heller (er det han som har skrevet Utopia in power?) bor like i nærheten, og til tross for sin liberale holdning var han glad for muren, slik situasjonen er.

Det var israel-araberen som er sekretær for Israels høyesterett som trakk frem den overraskende konklusjonen: Muren/gjerdet vil kappe opp Vestbanken i flere stykker, og gjør en sammenhengende levedyktig stat umulig. Det kom frem et poeng jeg ikke var klar over: Ikke bare blir flere titusen palestinere liggende i et ingemannsland, kommunikasjonsforholdene håpløse, og Vestbredden kuttet i to av lommer for å beskytte bosettinger som Ariel, Israel skal også opprettholde check-points inne på palestinsk område, slik at de har kontroll på bevegelsene. Palestinerne blir boende i «bur», som Nusseibeh sa, og må ha tillatelse for å bevege seg mellom burene.

Når stemningen svinger over til en slik løsning, vil det bli i en mandela-type kampanje: som det liberale Vesten og store deler av resten av verden, instinktivt vil ha sympati for. Det kan bli vanskeligere å beskytte seg mot den.

Borgermesteren av Ariel var for øvrig en meget sympatisk kar som presenterte en helt annen versjon enn den vanlige av hva en bosetting er: 90 prosent av befolkningen er ikke-religiøs.

Når håpet om en egen stat dør, vil palestinerne kreve å bli borgere av Israel. Allerede nå støtter 20 prosent av palestinerne en slik løsning, selv om intet parti på noen av sidene har det på programmet.

En canadisk palestiner som tjener som juridisk rådgiver for Arafat, sa hun ville sette inn en kampanje for å overbevise israelerne om fånytten av gjerdet. Friedman er en fleksibel, engasjert journalist. Han går i dilaog med de han snakker med: Nå sa han: -Jeg må skuffe deg. Det vil ikke ha noen virkning. Ikke før Hamas erklærer at de oppgir bruken av selvmordsbombere. Da vil israelerne være villig til å bruke intellektet og analysere følgene av gjerdet/muren.

Samme dag de skulle dra opplevde Friedman-teamet to selvmordsaksjoner. Først ved et busstopp på vei til Tel Aviv, der rundt 9 soldater ble drept. Deretter en tilsvarende i Jerusalem. -Det er her gjerdet begynner, sa Friedman da han stå på åstedet, hvor biter av aksjonistens hode og et avrevet ben lå.

Konsekvensene kan godt bli slik den palestinske juristen antydet: at det umuliggjør en palestinsk stat. Men gjerdet er en gut-reaction, og så lenge selvmordsaksjonene fortsetter, vil det være flertall for å beholde.

Det er utrolig at europeiske/vestlige journalister ukritisk fortsetter å gjengi palestinernes løfter om å dø for saken. Det er deres egen grav de graver.

Den kjente politiske kommentatoren/essayisten, professor Yaron Ezrahi sa til slutt at Gjerdet/Muren er den største Klagemuren i moderne tid. På den ene siden av muren står jødene og gråter over at de måtte ofre deres politiske demokrati. På den andre siden står palestinerne og gråter over at deres selvmordsfanatisme ødela mulighetene til en selvstendig stat.

Dystre utsikter for oss alle.

Les også

-
-
-