Kommentar

Vårt Land har i dag fredag et lesbart intervju med en palestinsk kvinne som skiller seg ut fra det stereotype bildet media ellers serverer oss av palestinere. Hun er motstander av selvmordsbombere og mener jødene har rett på sitt land – og palestinerne på sitt. Dessverre kan jeg ikke se at Vårt Land har lagt det ut på hjemmesiden, så jeg får referere det kort.
Kvinnen er bosatt i Ramallah, der hun bor ved siden av Arafats hovedkvarter. Hun er kristen, familien hennes flyktet fra stedet de bodde i det som ble Israel i 1948. Siden har hun måtte flykte igjen fra stedet hun nå bor, under intifadaen, men kunne komme tilbake igjen. Denne kvinnen forteller hva hun og familien har opplevd på en måte som gjør sterkt inntrykk, fordi hun ikke eier hat og hevnlyst. Den viktigste seieren hun har hatt i livet, sier hun, er å klare å oppdra to (?) sønner som ikke er blitt selvmordsbombere. Det viktigste er å snakke. Hun har oppdratt sønnene sine til dialog, de har alltid snakket mye sammen. Hun og familien hennes har gjennomgått mye. Beskrivelsen av hvordan israelske soldater har fart fram, gir et forferdelig bilde av hva palestinerne opplever. Det stereotype intervjuet ville forklart at derfor hater palestinerne israelerne. Men denne kvinnen har opplevd dette, og hun hater ikke. Hun vil ha fred med israelerne. De hadde rett på et sted å bo der de kunne få beskyttelse etter utryddelsene i Europa, sier hun.
For en gangs skyld et intervju med en palestiner som ikke vil være martyr, som er mot terror, som er glad i livet og unner alle andre å leve. Hun er et ansvarsfullt menneske, og snakker ikke om andres skyld, heller ikke jødenes.
Naboskapet til Arafat er nok ikke det beste.
Journalisten heter Folkedal til etternavn, kanskje frilanser siden hun ikke står i VLs liste over ansatte. Kanskje et navn å merke seg.