Sakset/Fra hofta

Anne Sender, den tidligere forstanderen for Det Mosaiske Trossamfund i Oslo, har nylig gitt ut boken «Vår jødiske reise». Denne bokutgivelsen har gitt Adresseavisens medarbeider Siri Wahl-Olsen nok en mulighet til å skrive negativt om Israel – og den sjansen lar man ikke gå fra seg i Midt-Norges største avis.

Wahl-Olsens lørdagskommentar 28. september har fått tittelen «Budskapet fra muren». Wahl-Olsen blander sitater fra boken og egne kommentarer på en slik måte at man ikke alltid kan skille forfatteren Senders ord fra journalistens. Det spiller kanskje ikke så stor rolle fordi de på mange måter synes å være enige om budskapet. Et budskap som grovt kan forkortes til: Palestinerne ydmykes unødvendig av israelerne.

Nevnte lørdagskommentar er ikke skrevet for å informere. Kommentaren er først og fremst en ekspressiv tekst som er smekkfull av følelser og følelsesladde ord som: Den monstrøse muren, kalde morgentimer, tause palestinere, enormt militariserte postene, deres ydmykelse, kristensionister, hatske angrep, strengt kontrollregime, den gamle palestineren, slitne esel, fortvilelse, lyst til å gråte.

Wahl-Olsen skriver også om «settlerfamilien som har flyttet inn i huset til en palestinsk familie». Når man bringer et slikt utsagn til torgs uten nyanser, beveger man seg inn mot løgnen og bedraget som en lite interessert og kunnskapsløs leser aldri kan avdekke. En redelig journalist ville også skrevet om rettssakene der det er bevist at israelske familier har en historisk rett til hus som er blitt overtatt av palestina-arabere. Og man ville skrevet om palestina-arabere som beviselig selger hus til jøder, men de tør ikke stå ved et slikt salg fordi de vil bli utstøtt og i verste fall lynsjet av sine egne for en slik transaksjon.

Wahl-Olsen er svært opptatt av sikkerhetsgjerdet som Israel så seg nødt for å bygge da terroren holdt på å kvele både normalt hverdagsliv og turisme i landet. Man ser ut til å glemme at takket være Israels sikkerhetsgjerde har terroren blitt redusert til et minimum. Under intifadaen i 2001-2002 var severdighetene, butikkene og gatene tomme for turister, men etter at sikkerhetsgjerdet kom på plass og man fikk bukt med terroren, er kundene og turistene tilbake.  Sikkerhetsbarrieren blir i kommentaren omtalt som adskillelsesmur, den militariserte muren eller den monstrøse muren.

Neste gang Wahl-Olsen skal skrive om den monstrøse muren, bør hun skrive om muren som Marokko har bygget gjennom hele Vest-Sahara. Denne muren er 2700 km lang, og dermed nesten fire ganger lengre enn muren i Midtøsten. Langs Vest-Saharas mur finner vi noen av verdens største minefelt, og mellom hver hele eller halve mil er det en marokkansk militærpost som bevokter muren.

Det finnes flere eksempler på murer som er blitt bygd for å beskytte befolkninger mot vold og terror. Muren på Kypros skiller kristne grekere fra muslimske tyrkere, tradisjonen holdes i hevd – for allerede på 1500-tallet reiste venetianerne en stor bymur rundt Nikosia for å hindre at muslimene fikk tak i byen. I Bagdad bygger man mur rundt byen i håp om at den skal holde selvmordsbombere ute, noe man dessverre ikke lykkes med. Likhetstrekket med murene i Vest-Sahara, i Palestina, i Bagdad eller på Kypros er at det er muslimer på enten den ene eller begge sidene av muren. Man kan bare undres på hvorfor den eneste muren som har jøder på den ene siden, er den som fanger interesse. En voldsom interesse og en voldsom fordømmelse.

Det er visst typisk norsk å være god. Wahl-Olsen blir derfor typisk norsk når hun skriver:

Anne Sender ser det som den konservative regjeringen til statsminister Benjamin Netanyahu åpenbart ikke ser, nemlig at muren er til stor skade for Israel.

Kanskje er det slik, selv om det åpenbart ikke faller Wahl-Olsen inn, at statsminister Netanyahu og hans forgjengere har gjort seg sine pro et contra vurderinger angående bygging av muren? Kan det hende at Benjamin Netanyahu ser noe Anne Sender ikke ser? Det er så flaut når nordmenn (foreløpig) langt fra daglig terror i islams navn, vet bedre enn Israels politiske ledelse hva som best beskytter Israel og landets befolkning.

Sikkerhetsgjerdet er et passivt forsvar, men selv for dét skal Israel dømmes nord og ned. Hva vil kritikerne egentlig? Mener de israelere må dø for at andre skal slippe kontrollposter? Dette underliggende budskap om at Sender, og ikke Netanyahu, har skjønt Israel best – får meg til å tenke på en mann jeg nylig diskuterte med. Han kunne fortelle meg at saudiaraberne misforstår islam når de driver med krysskapping av lemmer. Han hadde skjønt islam, men ikke saudiaraberne, altså.

Wahl-Olsen må innse at budskapet fra muren er at den vet best om murer som lot dem bygge.

 

Budskapet fra muren.