Kommentar

Det snakkes om kvinnelige nettverk som motvekt til mannsdominans. Innvandrer-rekruttering er kommet såvidt. (jeg noterer bylines med utenlandsklingende navn i VG f.eks.), men hører aldri noen snakke om innavl, selv om det må være en av de største truslene mot informasjonsflyten.

Stikkord. Dagens Søndagsavis. Jeg hører nettopp Odd Karsten Tveit avrunde en samtale om det forhold at 80 liberale kandidater er utestengt fra valget til ny nasjonalforsamling i Iran. Det er de konservative ved Vokterrrådet som stenger dem ute. Tveit: -Dette er et eksempel på levende demokrati.

Det er et horribelt utsagn. Men jeg velger å se se det mer ut fra innavl-perspektivet. NRK har latt gubbeveldet bre seg. Har man oppnådd en viss status/standing blir man utropt til orakel, og møter ikke motbør. Bernander skryter sogar av at Tveit går løs på sin tredje runde som korrespondent. Men når ble suksess noe kriterium på kvalitet i et lukket system som Marienlyst?

Det er liten tvil om hvor sympatien til Dagbladets Line Fransson ligger, men hennes reportasjer er likevel lesverdige fordi tidvis har en friskhet, som de selvsikre gubbene mangler. Hennes lørdagsreportasje om familien som blir omringet av betongmuren i Abu Dis må gjøre inntrykk.

Etter Tveit følger PRIOs Stein Tønnesson, som skal snakke om USA og røverstater, og her går vi med sjumilsstøvler fra Nord-Korea, Syria, Libya. Her er vi ved et annet stort problem ved NRKs arbeidsmåte: Tordenskiolds soldater.

Når man hører på NRKs nyhetsredaksjon får man inntrykk av at Norge kun har en fire-fem utenrikspolitiske kommentatarer/eksperter. Etter at Tønnesson ble oppdaget er han opphøyet til orakel, og til tider kan man høre han i flere kanaler ukentlig. Om alt mulig. Det er ganske enkelt umulig for ett menneske å vite noe om så mange ulike temaer.

Et viktig prinsipp er variasjon: hvorfor er det Ole Moen som er fast gjest hvis det politiske USA skal kommenteres, med et sjeldent unntak for Geir Lundestad. Eller Nils Christie, Thomas Mathiesen.. Erling Lægreid er i så måte den verste. Han intervjuer stort sett bare folk han er enig med. Gro Holm vil gjerne være allvitende og er det ikke.

Innavl og gjengangere gjør tjenesten søvndyssende og nærsynt. Det er mange i Norge som hevder å drive med mediekritikk. Hvorfor er det så lite debatt om disse innlysende problemene?

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Les også