Kommentar

Debatten om muslimske jenter skal få lov til å ha på seg skaut i skolen dreier seg om mye mer enn et hodeplagg. Mens imamer og andre muslimske ledere er rasende og hevder et forbud mot skaut i skolen er en trussel mot religionsfrihet, må man spørre hvilken frihet disse jentene (og for så vidt også guttene, men de slipper å bli behandlet som et mindreverdig kjønn) har til å velge sin religion, eller velge å ikke tro.

Human Rights Service i Norge har satt i gang en veldig viktig debatt også her, og i Danmark har en domstol tatt en prinsippielt viktig avgjørelse ved å gi en butikk rett til å nekte ansatte å bære skaut på jobben. Europas liberale lovverk brukes nå for å begrense bruken av et klesplagg som er politisk, og som er sterkt kvinneundertrykkende. Å høre muslimske menn forsvare skautet med at de respekterer kvinner som dekker til hodene sine, men ikke dem som ikke gjør det, sier alt om hvilket forstokket kvinnesyn som får kvinner til å føle seg mer vel med skaut enn uten.
JyllandsPosten etterlyser kvinnebevegselsen i en leder denne uka. Hvorfor roper de ikke ut mot undertrykkelsen av ikke-hvite kvinner?

«Da tørklæderne uomtvisteligt symboliserer kvindeundertrykkelse, ville det være forfriskende at se den danske kvindebevægelse deltage i debatten.
Stemmerne fra de kvinder, der ellers er så flittige til at påpege enhver form for kønsbestemt forskelsbehandling og undertrykkelse, er så underligt fraværende i denne debat.»