finnmark.fylkesbibliotek

I utstillingen Solør-hijab sammenligner Kongsvinger museum tradisjonelle norske hodeplagg med hijab.

Til Vårt Land den 1. juni sier kurator Bjørn Sverre Hol Haugen:

Vi ønsker å trekke kulturhistoriske perspektiver inn i dagens samfunnsdebatt. Det er viktig at museene bidrar i slike diskusjoner.

Men for å bidra i diskusjoner forutsetter det at man har noe å bidra med, at man vet hva det hele handler om, for her handler det om plagg og tradisjoner:

De som brukte de historiske hodeplaggene er borte, så vi kan ikke spørre dem hvorfor de brukte dem. Men vi kan snakke med de som bruker hijab i dag. Så utstillingen bygger på den ene side på kulturhistorisk arbeid om norsk drakthistorie, og på den annen side på intervjuer med unge kvinner som bruker hijab i dag.

Solør hijab museum 2016 - 1

Haugen mener at begge tradisjonene har sett et tydelig generasjonsopprør. Det førte til at unge norske kvinner sluttet å bruke tradisjonelle hodeplagg. I hijabtradisjonen mener han at opprøret har gått motsatt vei: Der innebærer opprøret at unge kvinner tar på seg hijab mot foreldrenes vilje:

ANNONSE

Noen begrunner det med religion. Andre opplever at hijaben gir dem større frihet, fordi den signaliserer at de holder seg innenfor noen sosiale spilleregler, og opplever dermed at hijaben bidrar til at de ikke oppfattes som et seksualobjekt.

Det er interessant å erfare hvor lite vi fortsatt forstår av islam, hvordan de sosiale mekanismene fungerer blant muslimer. Men når en kurator ikke forstår selvmotsigelsen i sin egen forklaring, er det virkelig langt igjen. Det er nettopp troen på hijaben som et middel for å fjerne fokuset på kvinnen som et seksualobjekt, som bekrefter henne som et seksualobjekt. I muslimsk tradisjon er kvinnens viktigste oppgave å beskytte familiens ære, og det skjer først og fremst ved å skjule sine seksuelle signaler. For noen handler det om hijab, for andre om burka eller niqab. En slik funksjon har aldri hodeplagg hatt i den kristne kulturkretsen.

Kurator Bjørn Sverre Hol Haugen mener imidlertid at det ikke er ett absolutt svar på spørsmålet om hvorvidt religiøse hodeplagg som hijab er undertrykkende:

I utstillingen har vi gått tett på gjenstandene og spurt hva det er med dem som virker undertrykkende: Er det den tettsittende underlua, hårklemma, eller skautet som er undertrykkende?

På spørsmål fra Vårt Land om ikke det er en retorisk avledningsmanøver, svarer Hol Haugen:

Jeg vil ikke si det. Vi ønsker å unngå en generalisering hvor en sier at hijab er kvinneundertrykkende. For når man snakker med dem som bruker plagget, ser man at bildet er langt mer nyansert. Men det betyr ikke at plagget ikke kan brukes som en del av en kvinneundertrykkende sammenheng.

Og så kommer spørsmålet fra Vårt Land som viser hvor landet ligger:

Men etter dagens standard må vel fortidens norske samfunn, hvor kvinner brukte tradisjonelle hodeplagg, kunne karakteriseres som kvinneundertrykkende?

Men til det svarer Hol Haugen noe vi alle vet:

Den informasjonen vi har om kvinnene vi trekker fram i utstillingen tyder heller på det motsatte. For eksempel kunne hodeplagget symbolisere status, og vi ser at disse kvinnene ofte omtales med stor respekt.

 
 

finnmark.fylkesbibliotek
Bilde: Den gang kvinner var i rollen som “kjerringer”, en rolle som i dag nesten har forsvunnet. Men selv om de bar skaut er det vanskelig å få øye på noen likhet med det kvinnesynet hijab er uttrykk for.

Opprinnelse ukjent.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629