Kommentar

Matlary beklager at FN hjelper «okkupanten»

Janne Haaland Matlary hadde en bemerkelsesverdig kommentar i Aftenposten igår: Hun beklager at FN har havnet på USAs side i Irak og derfor er blitt terrormål.

Hun beklager i det hele tatt alle som kommer USA til unnsetning, som de norske. Det er jo umulig å se forskjell på disse soldatene og okkupantens (hennes term). Når en av dem blir truffet kommer diskusjon om ansvar til å komme opp. Underforstått: Dette burde man sett før.

Etter bomben mot Canal Hotel er FN blitt part i terrorkrigen. Man var mot krigen, men er nå dratt inn i den.

Matlary ser ikke at mange av premissene hennes implisitt er en støtte til kreftene som vil destabilisere Irak. Hun beklager at FNs nævær skjer på USAs premisser. FN blir da slått i hartkorn med USA. Virkelig? Det er FN som har fødd befolkningen gjennom hele 90-tallet. Folk har kanskje et ambivalent forhold til verdensorganisasjonen, men det er et nærvær de er vant til. Det var ikke premissene det var noe galt med. Matlary forstår ikke at de kreftene som sprengte bomben gjorde det fordi FN var til stede. Det spilte ingen rolle hvilket mandat de har. Dette er ingen rasjonell diskurs!

I så store operasjoner/omveltninger som Irak, har ikke FN noe valg. Hun unnlater helt å fortelle at Irak er FNs største engasjement noensinne. Skulle man trukket seg ut fordi det var sider ved USAs intervensjon man ikke likte? Det samme gjelder Norge som NATO-partner: skulle vi unnlate å delta fordi norske liv kan gå tapt? Innlegget oser av en skepsis mot USA og en akademisk virkelighetsflukt. Hvis Norge skal ha noen som helst innflytelse, må det delta. Richard Holbrooke foreslo forrige uke at Norge burde lede en flernasjonal sikkerhetsstyrke som skulle beskytte FN og hjelpearbeidere. Det hadde vært mer konstruktivt om Matlary hadde tatt opp denne ideen, som hadde vist at Norge vil utrette noe. Å sitte sidelinjen i Irak har ikke Norge råd til. Dette dreier seg i ytterste forstand også om norsk sikkerhet.