Kommentar

Klassekampen misbruker historien på en måte som ligner høyreekstremistenes, det blir bare litt mer ekstremt fordi KK gir seg ut for å stå på den svakere parts side – mot «makta».

To ganger på kort tid trekkes parallell mellom terrorisme, terrorkrig og andre verdenskrig, der sammeligningen er henholdsvis mellom USA og nazi-Tyskland, og terrorislam og norsk motstandskamp. Det første skjedde i en lederkommentar signert redaktør Bjørgulv Braanen 3. juni.

Hvor mange soldater og sivile døde under Irak-krigen? Og hvor mange døde egentlige under det tyske felttoget – Blietz-krieg som det het den gangen – mot Frankrike, Danmark og Norge under den andre verdenskrigen? Når det gjelder Irak, har vi ikke fasit i hånd.

Siden det ikke er noen relevant grunn til å sammenligne «det tyske felttoget» med USAs krig mot Irak (det naturlige ville vært å sammeligne USAs krig mot Irak med den krigen som startet for sent mot Hitler) må en lure på hva motivasjonen er. Ikke engang høyreekstremister har vel påstått at Hitlers krig hadde til hensikt å hindre et alliert angrep med masseødeleggelsesvåpen.

Den andre parallellen er en kommentar av professor emeritus ved det juridiske fakultetet, Edvard Vogt, 6. juni. Han skriver:

Mulla Krekar og andre kurdiske flyktninger har rett til å føre en militær frihetskamp, slik norske flyktninger under 2. verdenskrig også hadde. Vogt «var motstandsmann under krigen». Han må ha en merkelig forestilling om hva han drev på med, eller hva Krekar har drevet/driver på med. Vogt fortsetter:

I tilfellet Krekar begår den norske regjering klare overgrep mot folkeretten og flyktningretten. Vi glemmer at vi selv har vært i Krekars situasjon. Den norske regjering burde i det minste bli urolig når dens feilaktige jus gjør menn som Høyres tidligere generalsekretær byfogd Gram til terrorister og gjør krigstidens Høyre til en terroristorganisasjon.

Jeg tviler på at norske motstandsfolk noen gang har kommet med terrortrusler mot andre land, slik Krekar gjorde på video.

Krekar er eller var leder for en gruppe som terroriserte sivilbefolkningen i et område i Nord-Irak for å tvinge dem under sharialoven. Kampen denne gruppen drev var ingen motstandskamp, men en angrepskrig mot sivile med bruk av terrormetoder (som selvmordsbomber) som ledd i den større kampen for å opprette en islamsk stat. Det er det som er målet for terrorislam. Osamaene og krekarene kjemper for det motsatte av det motstandsfolkene gjorde. Motstandsfolkene kjempet for frihet, mot en okkupasjonsmakt. Krekar kjempet mot frihet, for et totalitært system. Det siste kan kanskje forklare hvorfor Klassekampen forsøker å hjelpe Krekar i å framstå som en mann med rettferdige hensikter. Historieforfalskning er jo også en leninistisk metode.

Enten lyver Vogt bevisst, eller han har ikke fått med seg noenting når han skriver dette:

Rett til frihetskamp
Under okkupasjonen hevdet vi at norske flyktninger ikke bare hadde rett til å organisere politisk virksomhet, men også rett til å organisere militære aksjoner fordi vår okkupant brukte ulovlige militære midler. Saddam-regimets kjemiske krigføring mot kurderne var en vesentlig begrunnelse for USAs krig mot Saddams Irak. Dette og USAs senere bombing av deres kurdiske landsbyer gir mulla Krekar og de andre kurdiske flyktninger rett til å føre en militær frihetskamp.

Han ignorerer glatt den sterke demonstrasjonen fra kurdiske flyktninger da Krekar skulle tale (i «ytringsfrihetens navn») i Stavanger. Kurdiske flyktninger vet hvem Krekar er. Vogt og Klassekampen gjør frekt Krekars og kurdiske flyktningers kamp til én og samme.
Sympatien for kurdernes sak virker ikke særlig ekte, verken hos professor emeritus eller fra Klassekampens side.