Trond Ali Lindstad setter likhetstegn mellom palestinske selvmordsbombere og norske motstandsfolk under krigen, i et leserinnlegg i Vårt Land. Det er ikke noe nytt at mediefolk og andre tildeler terrorister hedersbetegnelser som henspeiler på nordmenns kamp mot naziokkupasjonen – «motstandsfolk» er brukt om dem som på mest bestialsk vis vil hindre utvikling av demokrati og stabilisering i Irak, for eksempel.

Gjennom å bruke betegnelsen, eller å sette likhetstegn som Lindstad gjør, assosieres automatisk «fienden» med den norske fienden – nazistene – enten det er amerikanerne i Irak eller israelerne i Israel og Midtøsten. Lindstad spør retorisk at dersom en norsk motstandsmann hadde sprengt seg selv i lufta i en bunker med tyske soldater under okkupasjonen, ville vi vel synes det var en forsvarlig aksjon? Han kommer med spørsmålet rett etter å ha beskrevet en situasjon der en palestiner sprenger seg selv i et angrep på israelske soldater. Det er et enkelt grep av typen «mor Nille er en sten» og er like sant.

Selvmordsbomber er ikke anerkjent som våpen i krig. Palestinske terrorister angriper ikke bare israelske soldater, men i høy grad også sivile. Sivile er ikke tilfeldige ofre, men mål for terror. Terrorgruppene har i flere sammenhenger uttalt at alle jøder er legitime angrepsmål.
Norske motstandsfolk hadde aldri sivile tyskere som angrepsmål. Det er en krenkelse av «gutta på skauen» å sammenligne dem med terrorister som bryter internasjonale regler og ikke eier respekt for menneskeliv.

Ideologien som hersker hos palestinske selvmordsterrorgrupper har mye til felles med nazismen, ikke med norsk frihetskamp under krigen. Hatet mot jødene, likegyldigheten til menneskelivet og viljen til destruksjon preger de islamske gruppene Hamas og Jihad, men også Arafats egen organisasjon, al-Aqsa-brigadene. De befinner seg så langt fra «gutta på skauen» som vel er mulig.

Den norske regjeringen hadde ingen mulighet til å forhandle med naziregimet om en fri norsk stat under norsk styre og uten tyske soldater. Palestinske myndigheter hadde mulighet til å forhandle seg til en palestinsk selvstendig stat, men valgte å bruke vold, og det er en tildragelse å kalle det forsvarskamp eller frigjøringskamp. Det er en ideologisk kamp, mot jødestaten. Hele tiden mens fredsprosessen varte, ble Israel utsatt for selvmordsangrep. Situasjonen er totalt uten paraleller til norsk okkupasjonshistorie.

Man kjenner igjen den forvirrende retorikken også på en annen måte: Lindstad sier han er i mot selvmordsbomber, samtidig mener han de er legitime. Han går god for selvmordsterror, og sier i virkeligheten at han synes det er ok – selv om han må pakke det inn i en setning om at han jo egentlig er i mot og selvmordsbomber er «galskap». «Galskapen» er legitim for Lindstad.

Om selvmordsbomber på noen måte blir «akseptabel» vet Lindstad antagelig at da går vi over ei grense som fører oss hinsides kontroll. Hva er da ulovlig lenger i krig? Det vil føre til at vi ikke lenger har regler for krigføring, som partene må respektere, og det vil definitivt ramme sivile mer enn soldater. Å legitimere selvmordsangrep er det samme som å åpne for enda mer brutal krigføring og enda flere grusomheter mot sivile. Likevel virker Lindstad fascinert av selvmordsbomberne. Men er ikke han en fredstilhenger? Kanskje parallellen til «gutta på skauen» er medisin til eget bruk for å legitimere hans egen voldsfascinasjon, og gjøre den mer «spiselig».

Tittelen på Vårt Lands intervju med Lindstad er ganske snedig – den spør ikke om selvmordsbomber kan være forsvarlig, men når. Er det blitt Vårt Lands syn at selvmordsbomber kan forsvares? Det er ikke et spørsmål Lindstad stiller, men avisen.

Når er selvmordbomber forsvarlig?

– Mener du palestinske selvmordsaksjoner kan være forsvarlig i noen tilfeller?
– Hvis man forholder seg til den historiske situasjonen, har vi å gjøre med klare okkupasjonssoldater i en militær bunkers eller kontrollpost på den ene siden, og på den andre siden folk som er okkupert og som driver en motstandskamp. Det er viktig å trekke paralleller til egen historie, og den motstandsaksjonen tror jeg man ville kunne forstå. Utover det ønsker jeg ikke å reflektere. Men vi er alle enige om at det meste av selvmords­aksjoner er ren og pur galskap, sier han.