Biskopene i Den norske kirke har kommet med en knallhard uttalelse om krigen i Gaza som i hovedsak er rettet mot Israel.

For at leseren skal forstå kontekst: Det åpner pent.

Alle mennesker er skapt i Guds bilde, og har den samme ukrenkelige verdi. Derfor kan vi ikke være tause når mennesker fratas sin menneskelighet. Vi er rystet av og fordømmer det vi ser utspille seg på Gaza. Vi hører våre palestinske trossøskens rop om at vi, som kirke, må stå opp mot de overgrep vi ser skje foran oss.

Hører biskopene bare palestinernes rop? Ikke israelernes?

Verden synes å være ute av stand til å forhindre en humanitær katastrofe. Hjem, skoler, veier, vannforsyning og avløp er skutt i filler. Moskeer, kirker og sykehus bombes. Tilgangen på basale livsnødvendigheter er stoppet: Mat, rent vann, medisiner og helsehjelp. Konsekvensene er at livsvilkårene for de overlevende palestinerne ødelegges, slik at de ikke lenger kan bo i landet sitt. Traumene som blir påført barna, vil prege dem resten av livet. Den palestinske befolkningen fordrives aktivt fra sine hjem og sitt hjemland.

Det finnes et helt annet perspektiv: FN gjorde Gaza til en mellomstasjon hvor palestinerne ble klienter av FN og UNRWA. UNRWA fant seg i å operere på Hamas’ premisser. Dette er det grunnleggende premisset som biskopene overser.

En humanitær katastrofe, som de propalestinske medier og organisasjoner har beskrevet lenge før den inntraff. Allerede en måned etter 7. oktober begynte FN og NRK å snakke om sultkatastrofe. Denne katastrofejournalistikken legger opp til kravet om sanksjoner.

Den norske kirke mener Israel driver etnisk rensing av Gaza – à la serberne i Bosnia –, og ber regjeringen vurdere innføring av sanksjoner.

Nå er det også nødvendig å øke presset på den israelske regjering for å stoppe det som fremstår som intensjonell etnisk rensning. Alle legitime politiske og økonomiske virkemidler, samt ulike former for sanksjoner som ellers blir brukt i møte med brudd på internasjonal rett, må vurderes. Det er de politiske myndigheters oppgave og ansvar å vurdere og iverksette hva som er mest hensiktsmessige tiltak i en situasjon som denne.

Dermed har Den norske kirke sammenfallende syn med venstresiden, som nettopp vedtok at de vil arbeide for innføring av økonomisk boikott av Israel – internasjonalt.

Biskopene beveger seg helt på kanten av utilslørt anti-israelsk partsinnlegg og tråkker også over.

Hamas’ brudd på folkeretten opphører vel ikke selv om de skulle slippe alle gislene, noe det ikke ligger an til.

Biskopene nevner også ordet folkemord.

Den humanitære kollapsen er også en moralsk kollaps. Det internasjonale rettssystemet, som er satt til å verne mennesker og sikre menneskerettigheter, også under krig og okkupasjon, blir ignorert. Hamas brøt folkeretten med sitt brutale terrorangrep og gisseltaking, og fortsetter med det så lenge de ikke løslater gislene. Israelske myndigheter viser med sine brutale krigshandlinger, som så sterkt rammer sivilbefolkningen, forakt for krigens humanitærrett. Det store alvoret i situasjonen kommer også til uttrykk i at Den internasjonale domstolen advarer mot faren for et pågående folkemord på Gaza, og har understreket alles ansvar for å forhindre at det skjer. Det som nå utspiller seg, ødelegger ikke bare det palestinske folk og deres framtid, men undergraver også Israels moralske integritet og demokrati.

Pressemeldingen sauser sammen begreper. Krig er brutalt. Hamas gjemmer seg blant sivilbefolkningen. De nekter å overgi seg. Hvis Israel skal ramme dem, må de samtidig ramme sivile. Det er Hamas som legger opp til dette, ikke Israel. Så hvem dehumaniserer?

Når dette får foregå uten at noen griper inn, skapes inntrykket av at palestineres liv er mindre verdt enn andres. Vi kan ikke være tause i møte med en slik dehumanisering av våre medmennesker. Hvert eneste menneske som lider og dør på Gaza, Vestbredden og i Israel, er skapt med samme menneskeverd og er like elsket av Gud.

Den som har skrevet pressemeldingen, vil ikke Israel vel. Det kommer til syne når det heter at folk må få leve trygt i to stater eller én stat – fra elven til havet.

Det israelske og det palestinske folk har rett til å leve innenfor trygge grenser. Det blir ingen fred før alle som lever mellom Jordanelven og Middelhavet, i én eller to stater, har like rettigheter og samme mulighet til å leve i fred og trygghet.

Dette er ren anti-israelsk propaganda pakket inn.

Biskopene sier at det foregår en moralsk kollaps. De er selv en del av den.

Den humanitære kollapsen er også en moralsk kollaps … Det som nå utspiller seg, ødelegger ikke bare det palestinske folk og deres framtid, men undergraver også Israels moralske integritet og demokrati.

Dette er samme ordlyd som Bård Larsen bruker i VG Meninger: Israel mister seg selv.

Har Kirken og Larsen samme ghostwriter?

Men biskopene går enda lenger når de anklager Israel for «intensjonell etnisk rensing».

Det er ikke noen skjulte planer bak Israels strategi. Israelerne har trukket en konklusjon: Hamas kan aldri få eksistere side om side med Israel igjen. Ever. Hvis palestinerne skal eksistere i Gaza, må Hamas legge ned våpnene og trekke seg ut. Så lenge de fortsetter kampen, vil palestinerne bli skviset ut.

Dette er det full åpenhet om. Men biskopene vil ikke, eller klarer ikke, se det.

De velger Hamas’ side.

Akkurat som den norske regjering og eliten.

Biskopene unnser seg heller ikke for å trekke inn religion:

Vi ser at det i større grad enn i andre væpnete konflikter benyttes et religiøst språk for å legitimere vold og krigshandlinger i Israel og Palestina. Vi tar avstand fra retorikk som forsvarer overgrep ved å henvise til Guds vilje. Vi oppfordrer andre kirker, i Norge og i andre land, til å uttrykke en tydelig fordømmelse av krigføringen på Gaza, og uttrykke solidaritet og sterk støtte til de palestinske kirker og det palestinske folk i denne situasjonen. Vi ber særlig Kirkenes Verdensråd fortsette å gjøre dette på vegne av alle medlemskirker. Vår kristne tro kan ikke brukes til direkte eller indirekte å begrunne støtte til den framferd mot den palestinske befolkning som den israelske regjering nå utviser.

Et øyeblikk trodde jeg kanskje dette var en henvisning til jihad og advarsel mot Hamas’ ønske om å utslette alle jøder. Men også her er det bare palestinerne det snakkes om, og oppfordring til å fordømme «krigføringen på Gaza og solidaritet».

Uttalelsen fra biskopene i Den norske kirke føyer seg inn i rekken av uttalelser som vitner om at Kirkens ledere har gått seg vill. De er historieløse og mangler elementær respekt for jødenes kamp for å overleve.

https://www.kirken.no/nb-NO/om-kirken/aktuelt/biskopene%20i%20den%20norske%20kirke%20%20vi%20er%20rystet/