Halshoggingen av tolken Kim Sun-Il har så vidt jeg kan registrere skapt mer «rystelse» (i den grad noen lot seg forskrekke, rystelse er feil ord helt klart) hos norske journalister enn halshoggingen av amerikaneren Berg. Det er mindre forståelig at en asiat blir drept på denne måten enn at en amerikaner og/eller jøde blir det. Det siste aksepterer vi uten videre.
Amerikanere og jøder «provoserer» fordi de er amerikanere og jøder.

Det er vanskeligere å «forstå», for de som ønsker å forstå alt på islamonazistenes premisser, at en sørkoreaner blir utsatt for det samme. Behovet for å finne passende rasjonelle forklaringer blir desperat. Kommentaren i Dagbladet vitner om det. Sørkoreaneren var kristen og misjonerte. Eller som NTB skrev i går, Sør-Koreas regjering har skylda, fordi de involverer seg med de amerikanske «okkupantene». Kim var skyld i sin skjebne, eller hans eget land og USA er det.

På den måten holder Dagbladets og andre redaksjoner angsten i sjakk, den som vil komme dersom man erkjenner og tar innover seg det totalt irrasjonelle, fanatismen og grenseløst onde som driver terroristene – de som står for «motstandskampen». Det faktum at et menneskeliv overhodet ikke er noe verdt for dem. Terroristene viser en blodtørstighet som overgår vanlig fatteevne. Det kan ikke rasjonaliseres.

Siden Dagbladet, Aftenposten, NRK, TV2 og andre medier har valgt å sympatisere med terroristene i Irak, og tilskrive dem en rettferdig sak, må «årsakene» til Kims, Bergs og andre gislers skjebne, være å finne hos dem selv: at de er amerikanere, jøder, eller kristne og misjonerer. Terroristenes fiendebilder. Det Dagbladet sier, er at dette må vi forstå og akseptere! Hvorfor skulle de ellers hevde at han var kristen og misjonerte på si’. Om det i det hele tatt er sant, sier Dagbladet at da finnes det jo en forståelig grunn til at han mistet hodet. Den blekka er kommet virkelig langt ut på skråplanet, for å si det forsiktig.

Aftenposten går i retning av en ny erkjennelse i lederen i dag, kanskje fordi Kim var asiat og ikke amerikaner, men gjør så helomvending i de siste avsnittene og ror seg i land med at til syvende og sist skyldes alt sammen likevel USA. Ikke tro noe annet.
Det til tross for følgende erkjennelse: «Terroristene som begår hjerteløse drap i Irak, ønsker kaos og splittelse, ikke fred og utvikling i landet.» Lederen er full av logiske brister og motsetninger.
Det som er så forferdelig med halshoggingene, konkluderer lederen med, er at de spiller rett i hendene på president Bush!

Med andre ord, de er utaktiske. Hvis terroristene skal bli forstått og aksepterte av oss, må de bruke andre metoder, ikke hogge hodet av asiater. Aftenpostens lederskribent er (kanskje ubevisst) inne på det irrasjonelle i terroristenes handlinger, men reagerer på det med å bli irritert over at de oppfører seg så dumt!
Halshoggingene kan nemlig «brukes til å rettferdiggjøre Irak-krigen» og USAs «harde linje i kampen mot internasjonal terrorisme» og til å rettferdiggjøre «mildest talt tvilsom amerikansk behandling av fanger» (sic!). Her rasjonaliseres ikke halshuggingen, men lederskribenten gjør en enkel og rasjonell analyse av konsekvensene av terroristenes handlinger, og konkluderer, mellom linjene, med at det er usmart og utaktisk å halshogge folk, i det minste ikke-amerikanere/ikke-jøder. De klarer ikke selge sin «sak» i Vesten på den måten. Aftenposten tror visst at terroristene har noen «sak» utover det å destabilisere og ødelegge det irakiske samfunnet og gjøre mest mulig faenskap. Den «saken» Aftenposten tilskriver teroristene, og også aksepterer, er kampen mot amerikanerne, «okkupasjonsmakten». Det burde være åpenbart for lenge siden, og i alle fall nå, at terroristenes mål er det motsatte av det de aller fleste antagelig ønsker, nemlig fred, stabilitet, selvstendighet for Irak, frihet for befolkningen og folkestyre. Kort sagt er «saken» blod og kaos.

Les også

-
-
-
-
-

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂