Kategori: Kunstbilde

Kornblomster m.m. i en rugåker (ikke datert)

Sergej Mikhajlovitsj Prokudin-Gorskij (1863-1944) Digital restaurering, fra tre separasjonsnegativer, Library of Congress, Washington DC. Restaurasjonen er utført av V. Ratnikov. Enkelt sagt var Prokudin-Gorskij oppfinner av en fargefotografisk metode der motivet ble fotografert på svart-hvitt-materiale gjennom rødt, grønt og blått filter, og senere projisert eller kopiert sammen med de respektive farger. Av tsaren fikk Prokudin-Gorskij […]

Les mer»

Praktfull natur øst for Furuset

Foto: rubb Øst for det multikulturelle og midtøstenlignende boligområdet Furuset i Groruddalen, ligger Østmarka. Der inne minner fortsatt mye om en forsvunnet tid. Man skal ikke mange kilometer inn før villmarkens ro senker seg. Bildet er tatt på demningen som deler Nordre-Elvåga i to, ca. fire kilometer fra Ellingsrud og noe tilsvarende i luftlinje fra […]

Les mer»

Dukketeater, Jardin du Luxembourg, Paris (1898)

Eugène Atget (1867-1927) Kontaktkopi på albuminpapir, 17,8 x 22,2 cm, Getty Center, Los Angeles Fransk titel: Guignol, Jardin du Luxembourg. Enkelt sagt lar Guignol seg gjengi med dukketeater, men Guignol er en gjennomgangsfigur i en spesiell fransk variant, som vi kan lese om her.

Les mer»

Solformørkelsen 17. april 1912

Eugène Atget (1857–1927). Kontaktkopi på albuminpapir, 21,9 x 18 cm, George Eastman Museum, Rochester, New York. Fransk titel: L’éclipse, avril 1912. Atget begynte å fotografere i 1888, og i 1890 var han etablert som yrkesfotograf i Paris. Han var spesielt opptatt av å dokumentere det Paris som var i ferd med å forsvinne, og fra […]

Les mer»

Jesu dåp i Jordan (1604-05)

Peter Paul Rubens (1577-1640) Svartkritt og hvit dekkfarge på papir, 48,6 x 76,7 cm, Louvre, Paris Studie for oljemaleri i Kunstmuséet i Antwerpen. Alle tre synoptikere beskriver Jesu dåp i Jordan (hos Johannes har den allerede foregått da beretningen begynner). I evangeliet etter Marcus 1, 2-11 (DNB 1930) leser vi: Som skrevet står hos profeten […]

Les mer»

Wien umiddelbart etter Anschluss den 12. mars 1938

Fotograf ikke oppgitt, sølvgelatinkopi i Dokumentationsarchiv des Österreichischen Widerstandes. Jødiske forretningsfolk fra Wiens bydel 3 ble, umiddelbart etter Anschluss den 12 mars 1938, gjentatte ganger tvunget til, i påsyn av tallrike tilskuere, å skrubbe gatene rene. Påskuddet var visstnok at de skulle fjerne antinazistiske slagord som var malt der. Om det jødiske nærvær i Østerrike […]

Les mer»

Christiania Theaterbrand kl. 2 Middag d: 15 Januar 1877

Wilhelm von Hanno (1826–1882) Penn, blyant og lavering på papir, 12,5 x 19,3 cm, Oslo Museum. Christiania Theater sto ferdig i 1837, og var bygget etter tegninger av Christian Heinrich Grosch (1801-1865). Det var her Henrik Ibsens Peer Gynt (utgitt 1867) ble uroppført den 24. februar 1876, med Edvard Griegs scenemusikk. Stykket sto fortsatt på […]

Les mer»

Brandvagten, Carl Johans Gade 11, Christiania (1879)

Wilhelm von Hanno (1826-1882) Penn og lavering på papir, 10,9 x 17 cm, Oslo Museum. Brandvagten og Basarene ved Vor Frælsers Kirke (senere Domkirken) i Christiania/Oslo var tegnet av den danskfødte arkitekt Christian Heinrich Grosch (1801-1865), som fra 1827 til sin bortgang var Stadsconducteur (tilsvarer omtrent byplansjef) i Christiania. Basarene ble bygget i perioden 1840-59, […]

Les mer»

Nedre del av Agersgaden i Christiania (1869)

Wilhelm von Hanno (1826-1882) Olje på lerret, 35,5 x 30,8 cm, Oslo Museum. Den tyskfødte arkitekt Wilhelm von Hanno kom til Christiania 1850 for å assistere Alexis de Chateauneuf (1799-1853) ved byggingen av Trefoldighedskirken. Etter Chateauneufs bortgang overtok von Hanno ledelsen av arbeidet, og kirken ble innviet i 1858. Andre bygninger i Christiania/Oslo som han […]

Les mer»

Lystring på Krøderen (1851)

Adolph Tidemand (1814–1876)  og Hans Gude (1825–1903) Olje på lerret, 159 x 115 cm, Nasjonalmuséet, Oslo Våre to Düsseldorfere Tidemand og Gude begynte sitt samarbeide i 1847, der Tidemand malte mennesker og Gude malte landskapet, i trolig syv utgaver av Brudefærd i Hardanger, hvorav den første varianten (1848) finnes i Nasjonalmuséet i Oslo, fire andre […]

Les mer»