Den muslimske konvertitten Kent Michael Malmø (39) ble anmeldt og ilagt besøksforbud etter innlegg i sosiale medier der han identifiserte en kristen adoptivmor som er ansatt i Agder politidistrikt.

Kvinnens familie ble i 2010 fosterfamilie for et ett år gammelt barn som var født av en 16-åring fra Somalia, Mariya Abdi Ibrahim.

Ibrahim kom til Sverige som flyktning fra Kenya kort tid etter fødselen og reiste videre til Norge. Foreldre- og barnesenteret på Bredtvedt i Oslo sendte snart bekymringsmelding til barnevernet om at babyen risikerte å bli skadet under den unge morens omsorg.

Fra barnevernets saksdokumenter fremgår det at det ble forsøkt å finne somaliske fosterforeldre, men uten hell. En ellers kvalifisert afghansk fosterfamilie ble avskrevet på grunn av for store kulturelle forskjeller.

Da familien på Sørlandet kom inn i bildet, strittet den biologiske moren imot: Hun ville at sønnen skulle plasseres hos en somalisk eller muslimsk familie.

Saken utviklet seg til å bli en lang, bitter kamp i rettssystemet, blant annet om guttens kultur og religion. Gutten er nå 15 år gammel.

Anmeldt og satt inn

Etter å ha engasjert seg i saken og gått ut på TikTok med opplysninger om adoptivfamilien, ble Kent Michael Malmø anmeldt for å ha krenket privatlivets fred etter straffeloven § 267 og satt på glattcelle av Oslo-politiet.

– Jeg ble sittende i ni timer fordi anmelderen skal ha følt seg truet, sier Malmø. Han opplyser til Document at saken er henlagt og at han er ilagt besøksforbud mot fire personer, noe Oslo politidistrikt foreløpig ikke har ønsket å bekrefte.

Også Ibrahim skal ha blitt arrestert og satt på glattcelle to ganger, på grunn av innlegg hun la ut med omtale av barnevernssaken, ifølge et intervju med Utrop. Det har heller ikke lykkes å få Agder politidistrikt i tale.

Fikk bibelsk navn

Etter barnevernloven skal religiøs, kulturell og etnisk bakgrunn vektlegges i valg av fosterhjem, men i Ibrahims sak ble det lagt mest vekt på guttens «ekstraordinære behov for omsorg og stabilitet».

I et møte mellom henne og barnevernet i 2012 kom det frem at hun ikke ville at sønnen skulle spise svin eller gå i kirken med fosterfamilien.

Barnevernet forklarte at fosterfamilien spiste lite svin, og at de lærte [gutten] om Somalia og islam, men at de ikke selv levde som muslimer, og at [gutten] fulgte deres daglige rutiner.

Et av innleggene på TikTok henger ut adoptivmoren og identifiserer henne og adoptivsønnen med fulle navn og bilder. (Stillbilde fra TikTok-video)

Den kristne familien fikk adoptere gutten etter tre år som fosterforeldre. De ga ham et bibelsk fornavn, som også er et vanlig, norsk navn. Opprinnelig var navnet hans Mohammad.

Han går nå i tiende klasse på en kristen skole, ifølge opplysninger Malmø kommer med i et videoinnlegg.

Anket til topps

Den biologiske moren anket adopsjonsavgjørelsen. Det kom frem at barnet hadde lidd psykologisk på grunn av de vanskelige oppvekstvilkårene.

Fylkesnemnda [for barnevernssaker] vurderte at det var høyst sannsynlig at [gutten] hadde en unormal psykologisk utvikling, og at han hadde tilknytningsvansker på grunn av klagerens manglende omsorg. [Han] ble vurdert som et sårbart barn med et stort udekket omsorgsbehov.

[…] Moren i beredskapshjemmet hadde forklart at [gutten] reagerte sterkt etter møtene med sin mor, og Fylkesnemnda anså det som sannsynlig at dette var angstreaksjoner, fremgår det av rettsdokumentene i saken.

Fylkesnemnda mente at forholdet til den biologiske moren ble brutt så tidlig at plassering i fosterhjem ikke utgjorde noe brudd med barnets kultur og religion.

Saken ble anket. Da Høyesteretts ankeutvalg avviste saken, ble den klaget inn for den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Der vant Mariya Abdi Ibrahim frem i 2019, og senere i en storkammeravgjørelse med 17 dommere i 2021.

Det ble enstemmig avgjort at hennes «rett til familieliv» ble krenket, etter artikkel 8 i den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

– Saken reiser fundamentale spørsmål om hvordan barnevernet velger fosterhjem og hvordan de sørger for at barnet får kjennskap til etnisk og religiøst opphav, sa Ibrahims advokat, Anna Lutina, etter domsavsigelsen. Hun har ikke svart på Documents henvendelse om kommentar.

Til tross for at adopsjonssaken ble begjært gjenopptatt av Lutina etter den første dommen i EMD, får Ibrahim fremdeles ikke møte sønnen. Dommen argumenterte imidlertid for at saken ikke bør gjenopptas, siden gutten har et etablert familieliv med adoptivforeldrene. Domstolen fant derfor ikke grunn til å pålegge staten å gjøre noe konkret, ut over å betale 30.000 euro i saksomkostninger, siden dette kan forstyrre familieforholdet.

Stort publikum

Med sitt muslimske navn Yousuf Dawah har Malmø 105.000 følgere på TikTok, 8000 på Facebook og noen tusen på Instagram. Han er grunnlegger av den muslimske misjonsorganisasjonen Dawah Norge og styreleder for hjelpeorganisasjonen Yousuf Dawah Relief. For tiden samler han inn penger til Gaza.

Malmø koblet seg på Mariya Abdi Ibrahims sak 6. januar i år, etter at hun publiserte en serie TikTok-innlegg der hun ba om hjelp. Mer enn 200.000 følger henne nå på TikTok.

Som Yousuf Dawah har han senere publisert en rekke TikTok-videoer og hatt livesendinger der han omtaler adopsjonssaken. Noen av videoene har flere tusen kommentarer, gjerne fra den muslimske verden utenfor Norge, og fra Somalia især.

Han beskylder i et av klippene adoptivmoren, som han viser bilde av, for å ha «presset igjennom en tvangsadopsjon». I flere av sendingene henvender Malmø seg direkte til henne:

– Han heter jo egentlig Mohammad. Du har løyet til ham og sagt at han er adoptert direkte fra Afrika. Dette er altså en løgn, og [fornavn] fortjener å få vite sannheten i denne saken.

Det fremgår av Malmøs identifisering av kvinnen at hun jobber som seksjonssjef i Agder politidistrikt.

Glattcelle

Dagen etter at Yousuf Dawah kunngjorde på TikTok at han har fått besøksforbud som gjør det straffbart for ham å publisere identifiserende informasjon om adoptivmoren, adoptivsønnen og to andre personer, begynner en annen TikTok-kanal å legge ut detaljerte personopplysninger. Der er det så langt publisert 15 videoer, blant annet med fulle navn og guttens dåpsbilde. Bildet stammer fra kirkens menighetsblad, som ligger på nett med bilder av alle dåpsbarn helt tilbake til 2005.

Malmø selv benekter at han har noe med TikTok-kontoen å gjøre og sier at han aldri har publisert bilder av gutten.

– Her gis leserne inntrykk av at dette er linket til meg, men jeg vet ikke hvem som står bak. Det er blitt spredd mye informasjon om saken på nettet, og det sirkulerer flere bilder av kvinnens adoptivsønn. Jeg har aldri postet bilder av ham, det ville ikke vært riktig av meg, siden han er mindreårig. Jeg vet ikke hvordan han ser ut i det hele tatt.

– Politiet skulle kontakte meg om hvilke innlegg jeg eventuelt måtte slette etter anmeldelsen, men jeg har ikke hørt noe mer. Derfor ligger alle innleggene mine fortsatt ute. Men TikTok selv har slettet to av dem, opplyser Malmø.

Det ligger fortsatt ute videoer som inneholder bilder, fornavn, bosted og stillingstittel som gjør det mulig å identifisere adoptivmoren. I en av videoene problematiserer Malmø at adoptivsønnens religion «ble endret» uten den biologiske morens samtykke.

I intervjuet med Utrop går det frem at også Mariya Abdi Ibrahim har besøksforbud mot adoptivfamilien. 8. januar i år skal hun ha blitt hentet hjemme ved midnatt av tre mannlige politibetjenter.

– De sa at jeg måtte slutte å si at jeg er mammaen hans. De brukte fysiske maktmidler, selv om jeg sa jeg ble med frivillig. Jeg sa jeg ikke kunne ha slik kontakt med menn. Men de hørte ikke på det. De ga meg også bare mat med svinekjøtt i fengselet. Og jeg spiste ikke på et helt døgn, sier hun i intervjuet.

– Falsk bekymringsmelding

Samtidig med at Malmø ble anmeldt og ilagt besøksforbud, kom det brev fra barnevernet om en bekymringsmelding de mottok om den yngste datteren hans. Årsaken er «bekymring for fars kriminelle handlinger». Saken er henlagt, står det i brevet.

– Jeg har ikke gjort noe kriminelt og har aldri vært i fengsel. Jeg ser det som svært alvorlig at det legges frem falske anklager mot meg bare for å ha belyst saken til Mariya Ibrahim. Jeg ser klart og tydelig at dere er desperate etter å få meg til å tie stille, sier Malmø.

Utdrag fra brev fra barnevernstjenesten. (Foto: Kent Michael Malmø/privat)

Etter at adoptivmoren ble identifisert, har hun stengt kontoene sine i sosiale medier, bortsett fra LinkedIn.

– Det viser bare at du ikke er så tøff i det hele tatt. Selv om du representerer lovens lange arm, så husk én ting: Sannheten skal alltid seire, sier Malmø i et av klippene han har lagt ut.

Under Agder-kvinnens innlegg på LinkedIn ligger det nå et hundretalls kommentarer fra muslimer i mange land som ber om at adoptivsønnen blir levert tilbake til sin biologiske mor.

– Du [kødder] virkelig med feil folkeslag (sic), skriver en av et hundretalls som kommenterer adoptivmorens innlegg på LinkedIn.

Kommentarer som ligger åpent på adoptivmorens LinkedIn-innlegg.

Henvender seg til adoptivsønnen

I en videosnutt viser Kent Michael Malmø bilde av ungdomsskolen hvor den politiansattes adoptivsønn angivelig går. Her henvender han seg direkte til 15-åringen.

– Jeg vil gi deg en liten beskjed fra moren din, som du kan se på bildet her. [Fornavn], jeg vet at du kommer til å få denne meldingen her, enten direkte fra meg nå, eller gjennom klassekamerater. Du har mange i det somaliske miljøet til din mor som støtter deg, som elsker deg. Din mor, Mariya, har prøvd å få kontakt med deg i mange år. Det stemmer ikke at du er adoptert fra Afrika, som din adoptivmor har hevdet. Du er blitt tatt fra din egen mor, mot hennes egen vilje.

Opprop og støttemarkering

I et opprop som har fått i overkant av 6400 signaturer, skriver Sammia Naz Zaeem og Geir Lippestad fra partiet Sentrum at menneskerettighetsbruddene mot Mariya Abdi Ibrahim må stoppes.

De som signerer, krever at norske myndigheter endrer praksis for fosterhjemsplassering og adopsjon, «slik at barn ikke fratas retten til å kjenne sin egen bakgrunn, etnisitet og religion». De krever også økt rekruttering av fosterfamilier fra innvandrerbefolkningen, for «å sikre at barn kan vokse opp i et miljø som tar hensyn til deres kulturelle og religiøse tilhørighet».

Partiet var også medarrangør av en støttemarkering foran Stortinget 2. februar der sentralstyreleder Simen Bondevik var konferansier og taler.

Ibrahim holdt selv appell og fortalte at hun var ny i landet, ikke snakket språket, og trengte hjelp da saken startet.

– Hvis adoptivmoren virkelig var snill og ønsket å hjelpe sønnen min, hvorfor kunne hun da ikke hjelpe både meg og sønnen min? Jeg har kjempet i 15 år mot staten, uten å få hjelp. Alle barn har rett til å vite hvem de er og vokse opp med sin kultur, religion og identitet, sa Ibrahim på markeringen.

– Har fulgt opp dommen

Barne- og familiedepartementet påpeker at EMD ikke krevde ytterligere tiltak ut over dekning av 30.000 euro i saksomkostninger. De mener derfor at dommen er fulgt opp i henhold til kravene.

Dommen kan leses på engelsk her. Norsk sammendrag ligger ute på Lovdata.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her! Kjøp e-boken her.