Jonas Gahr Støre er i Kina på tredagersbesøk. Ekspertene er enige om at Norge ikke har noe å stille opp mot Kina. Kina kan kutte ut å handle med Norge, men ikke omvendt. Derfor krøp Erna Solberg i sin tid til korset og lovte aldri å tråkke kinesiske interesser for nær.

Et helt kobbel presse følger Støre til Beijing. NTBs Marius Helge Larsen stilte noen ubehagelige spørsmål:

– Er det noe konkret når det gjelder menneskerettigheter du vil ta opp?

– Hva mener du med det?

– Noen konkrete temaer, for eksempel situasjonen i Xinjiang eller Hongkong?

– Vi er opptatt av at menneskerettigheter blir respektert. Det gjelder minoriteters rettigheter. Vi er jo alltid respektfulle for at Kina har et annet politisk tradisjon og regime enn det Norge har, men det er ikke en begrunnelse for at ikke menneskers rettigheter blir respektert. Det markerer vi.

– Ja, men er det noe konkret du kan si?

– Jeg har ikke noe mer å si på det.

Støre har som det fremgår et smalt rom å manøvrere innenfor. Likevel fabler han om å presse Kina på Ukraina: Når han møter Xi Jinping «vil han gi tydelig beskjed om at Ukraina-krigen må ta slutt.»

– Ukraina-krigen må tas på fullt alvor av de som kan påvirke. Og i rekka av de landene, så er Kina på topp. Kina er Russlands nærmeste partner. Det er grunn til å tro at de også indirekte bidrar til den krigsøkonomien Russland har, sier Støre.

Selvsagt mener ikke Støre dette på alvor. Det er taleøvelser for pressen.

Nettopp fordi Kina er partner er Europas – og Norges – omlegging til krigsøkonomi galemathias. Hvis Kinas industrimaskin står bak Russland er Vest-Europa sjanseløs.

Støre er på besøk i den forbudte by.

– Vi blir jo minnet på at Kina har vært en stor og ledende makt før. Når de nå kommer tilbake igjen som en av de ledende økonomiene i verden, så kommer de fra et sted. Det understreker at det gjelder å lese historien for å forstå Kina i dag, sier han.

Hvilke konklusjoner trekker Støre av lesningen? Det sier han ikke noe om.

Han husker nok den harde medfarten Nobelkomiteen under Thorbjørn Jagland fikk da de ga Fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010.

Kina er Norges tredje største handelspartner. 160 norske selskaper opererer i Kina. Forholdet er skjevt:

Mens Kina er en viktig handelspartner for Norge, er Norge på sin side ganske uviktig som handelspartner for Kina, påpekte professor Heidi Østbø Haugen i Kina-studier ved Universitetet i Oslo overfor NTB i forkant av besøket.

– Norge kan true med sanksjoner, slik Hongkongkomiteen foreslår at vi gjør det ved å si opp handelsavtalen med Hongkong. Kostnadene ved å gjøre det vil bli høye for Norge og håndterbare for Kina, sier Haugen.

– Derfor synes de fleste norske politikere at dette er en lite attraktiv vei å gå.

Støre «velger å tro» at også Norge betyr noe for Kina, f.eks innen sjømat og maritim virksomhet. Men han har selv sagt at Kina ønsker å stjele norsk knowhow. Da er kanskje «interessen» et toegget sverd. Kina kan legge press på norske leverandører som det er vanskelig å si nei til. Får de hjelp av norske myndigheter?

Kina er i ferd med å bli et land det er vanskelig å si nei til. Samtidig har vi blitt enda tettere knyttet til USA.

Kina ønsker å dytte USA vekk som geopolitisk hegemon og har fått hjelp av Biden og Corporate America. Kinesiske selskaper har fått spesialbehandling av Wall Street-børsen. De har kunnet åpne egne politistasjoner rundt om i Amerika. Advarslene om kinesisk infiltrasjon er for en stor del blendverk. «Washington» har langt på vei solgt seg til Beijing.

Det norsk presse ikke vil ta inn over seg er at USA er delt i to: Det er Corporate America, institusjons-Amerika, og det er folkets Amerika. De første selger ut de andre.

Den som kan stanse denne sellout er Trump.

Noen mener Beijing slapp ut covid19 høsten 2019 for å stanse Trump. De visste pandemien ville gi en gedigen økonomisk nedtur.

Biden våget ikke fjerne tollmurene Trump reiste. Inntektene var formidable. Men skulle Harris vinne er det trolig at de vil bli det.

Da ligger USA helt åpent for Kina.

Støre er selvsagt klar over styrkeforholdet. Derfor sier han at dialogen om menneskerettigheter som man hadde på 90-tallet ikke lenger er naturlig.

Men han lover å ta opp menneskerettigheter.

Ingen tror ham.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!