Hva bør en journalist gjøre når han eller hun oppdager at myndighetene av vanvare eller inkompetanse har svekket hemmeligholdet av informasjon med betydning for rikets sikkerhet?

Situasjonen bør i verste fall representere et dilemma: Skal man i all stillhet henvende seg til rett sikkerhetsmyndighet for å be den forhindre ytterligere skade ved å rette opp feilen, for deretter å offentliggjøre at en blunder har funnet sted? Eller skal man lage sensasjonsoppslag med en gang, og dermed risikere at enda flere uvedkommende får kjennskap til den hemmelige informasjonen?

Det holder å stille spørsmålet for å besvare det. Selv om det er fristende for en journalist å lage et sensasjonelt oppslag umiddelbart, er vedkommende også en samfunnsborger, som i egenskap av sitt yrke også burde være en ansvarlig sådan. Det turde sågar være opplagt at en hvilken som helst yrkesutøver eller annen voksen person først og fremst er en borger, hvis sikkerhet garanteres av myndighetene, og at man dermed forplikter seg til å være lojal overfor de samme, uansett hvor mye man måtte mislike eller ønske avskjediget de personene som bekler de forskjellige myndigheters embeder, og uansett hvor fristende det er å søke publikums eller kollegers gunst.

Dessverre var ikke dette opplagt for to NRK-journalister, som oppdaget at den norske regjeringens hemmelige krigshovedkvarter utrolig nok var å finne i Brønnøysund-registeret, og dermed lot seg etterspore på nettet. NRK valgte å gå ut med historien uten at sikkerhetsglippen var blitt rettet opp, men lot som om de tok sikkerheten på alvor ved ikke å oppgi nok informasjon til at hvem som helst med tilgang til Internet kunne finne krigshovedkvarterets omtrentlige adresse på noen sekunder. Derimot oppgav de så mange opplysninger både i form av ord og bilder, at det ble ganske enkelt for noenlunde begavede personer å identifisere dets posisjon, og kort tid etter offentliggjøringen ble den presist angitt i enkelte obskure fora på nettet.

NRK er en stor og viktig samfunnsinstitusjon som får en hel masse ressurser fra allmennheten den er satt til å tjene. Alle som eier mottaksutstyr for TV-signaler på det nasjonale territoriet er sågar forpliktet til å være med å finansiere NRK personlig. Er det for mye forlangt at slike viktige institusjoner ikke oppfører seg på en måte som kan bidra til å svekke den samme statens sikkerhet? Hva skal vi med en nasjonal institusjon som ikke er lojal mot nasjonen? Kanskje var ikke dette stedet så hemmelig at noen betydelig svekkelse av sikkerheten fant sted, men var NRK selv kompetente til å vurdere det? Vil lojaliteten til landet komme i annen rekke ved en annen og mer alvorlig anledning?