Hans Rustad Med fem mot to stemmer ble NRK felt i Pressens Faglige Utvalg for Ola Flyums dokumentar om Srebrenica: Byen som kunne ofres.
Klager var Den norske Helsingforskomite.
Flyum laget også en dokumentar nummer to, om hellige krigere i Bosnia, som var like tendensiøs, men i denne kom motforestillinger til en viss grad til orde via Peter Galbraith og Anthony Lake.
Det var mangel på motforestillinger som gjorde at Helsingforskomiteen reagerte på Srebrenica-filmen. Den hadde som rød tråd at Ilja Izetbegovic ofret Srebrenica for å vinne større landområder det sentrale Bosnia. Samtidig var det Naser Oric og hans folk som terroristerte omkringliggende serbiske landsbyer. Erobringen av Srebrenica i juli 1995 var derfor en reaksjon på aggresjon fra Srebrnica, og innbyggerne var sveket av regjeringen i Sarajevo. Det var dobbelt svik.
Det var lite eller ingenting i filmen som minnet om det som er den allment akseptere versjonen av massakren i Srebrenica. Derfor opprørte filmen mange bosniere i Norge.
Men redaktør for Brennpunkt-redaksjonen i NRK, Vibeke Haug, har forsvart filmene. Det gjorde også NRK som institusjon overfor PFU. Man mener at filmen er et supplement til den offisielle versjonen, og at det er et legitimt journalistisk prosjekt.
Helsingforskomiteens klage gikk ut på at filmen savnet motforestillinger. Den hadde ingen referanser til det som er den akseptert historien.
Nå er ikke den noen ukjent problemstilling i NRK. Man viser stadig dokumentarer som er ensidige. Men er Bosnia annerledes, krever denne historien en særlig aktsomhet?
I begrunnelsen til PFU finnes noen interessante momenter som peker ut over den konkrete saken:
Det er forståelig at filmen, sett i lys av dens alvorlige tema som berører mange også i vårt eget land, har skapt meget sterke reaksjoner i land der den er blitt vist. I et presseetisk perspektiv påligger det naturligvis NRK også å ha dette i tankene i forbindelse med publiseringen. Dette vil gjelde både påstander, bildebruk, språkbruk og andre virkemidler, som til sammen danner et 58 minutter langt budskap om hendelser som preger en lang rekke mennesker for resten av livet. Men reaksjonene alene kan ikke tillegges avgjørende vekt i den presseetiske vurderingen.
At en film provoserer kan ikke i seg selv være utslagsgivende. Det avgjørende må være om filmen relaterer til og respekterer historiske sannheter.
Etter mye om og men kommer utvalget til konklusjonen, og den er ganske knusende for NRK:
Etter utvalgets mening underslår, overser eller utelater filmen noen basale kjensgjerninger som hører med i enhver fortelling om krigen i Bosnia. Særlig finner utvalget det presseetisk uakseptabelt at programmet ikke nevner dommene ved krigsforbryterdomstolene i Haag, ICJ og ICTY. Rettsprosessene har etter gjennomgang av et omfattende bevismateriale slått fast at det eksisterte en plan om å rense landet for ikke-serbere, en plan som, som ifølge domstolene kulminerte med massakrene i Srebrenica, et av de kanskje best dokumentere folkemord i historien, med mer enn 8000 drepte. Flere kontroversielle kilder står fram i programmet uten at deres påstander veies opp mot konklusjoner fra rettsprosessene som disse kildene i praksis argumenterer imot.
Utvalget viser her til pkt. 3.2 i Vær Varsom-plakaten, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.»
På dette punkt mener utvalgets flertall at NRK har brutt god presseskikk.
Lillehammer, 20. oktober, 2011
Hilde Haugsgjerd, Alf Bjarne Johnsen, Øyvind Brigg, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse
Mot flertallet sto et mindretall på to: John Olav Egeland i Dagbladet og Georg Apenes, som mente at programmet lider av svakheter, men ikke i den grad at det faller utenfor rammene for en kritisk, prøvende journalistikk.
