Litteraturhuset, et av kjernesentrene i den venstre-intellektuelle propagandabasen, var brukbart fullt til å være en vanlig tirsdag kveld. Rundt 130 hadde møtt opp for å høre på og delta i debatt med John R. Bowen, en internasjonalt kjent sosialantropolog og samfunnsdebattant innen integrasjonsspørmål.

Tilstede:
John R. Bowen, Ph.D i sosialantropologi, University of Chicago
Oddbjørn Leirvik, professor ved det teologiske fakultet ved UiO
Sindre Bangstad, post.doc.stipendiat, sosialantropologi ved UiO

Bangstad: NRK hadde for noen dager siden en kritisk reportasje fra London som omhandlet shariadomstoler i London, kan du si noe om dette?

Bowen: Dette var kun et stunt for å få oppmerksomhet, personen bak er bare en spilloppmaker. De har en velfungerende shariadomstol i Birmingham, ledet av en muslimsk kvinne. Og la meg med en gang slå fast at dette ikke dreier seg om shariadomstoler, det dreier seg om meklingsråd basert på islamske prinsipper. En helt typisk aktivitet er å innvilge skilsmisser på religiøst grunnlag.

Leirvik: Typisk for media er at det er bare de ekstreme som får oppmerksomhet. Kan du fortelle litt om hvordan vanlige moderate muslimer diskuterer islam?

Bowen: Vanlige moderate muslimer vil gjerne holde kontakten med tradisjonelle røtter, men er åpne for nytolkninger av profetens ord basert på den faktiske situasjonen. Dette er ikke noe nytt, men er noe muslimer har gjort til all tid. I dag er likestilling et brennhett spørsmål. Hvordan oppnå likestilling med basis i Islam uten å fravike tradisjonen?

Bangstad: Hvordan ble du interessert i dette emnet?

Bowen: Jeg ville skrive om noe som interesserte folk. Sosialantropologer kan si endel om islam, spesielt sosio-juridiske spørsmål. Folk i dag driver aktiv fortolkning av islamske tekster for å finne svaret på juridiske spørsmål.

Leirvik: I den norske debatten om islam blir muslimer konstant utfordret. Kvinner er svært likestilte i Norge og dette gir igjen muslimske jenter styrke. Hvordan påvirker likestillingen i Skandinavia debatten om likestilling mellom kjønnene innenfor islam?

Dette var det første spørsmålet med en smule spiss. Svaret er urefererbart. Bowen manøvrerte unna ved å komme med platituder om at «verdidiskusjoner fremmer tankegang» samt å påpeke fremgangen som er gjort i likestillingsspørsmål i Indonesia. Salen var merkbart skuffet.

Bangstad: Kan du fortelle om stridighetene i Frankrike angående bruk av religiøse hodeplagg?

Bowen: Frankrike har tradisjon for å bruke skoler som kulturell kamparena, dette stammer fra tiden med stridigheter mellom den katolske kirke og de republikanske idealer. Resultatet av dette er at alt som står i veien for noe som kan kalles den universielle franske historien, ikke er tillatt.

I tillegg kommer behovet for nye fiender, pluss at bekymringene over skolens bedrøvelige tilstand kanaliseres over på muslimer. Resultatet er at skolene hakker på en håndfull muslimske skolejenter. Det samme kan sies om forbudet mot å be i gatene, typisk utslag av hva vi kan kalle en fransk sykdom.

Salen var svært fornøyd med dette svaret.

Leirvik: Meningsmålinger i Norge tyder på at muslimer er svært venstreorienterte sammenlignet med befolkningen ellers. En spørreundersøkelse i forbindelse med stortingsvalget i 2009 tydet på at 83 prosent av de muslimske stemmene gikk til Arbeiderpartiet eller SV, mot 45 prosent i befolkningen ellers. Det samme resultatet gjentas i skolevalgene hvor langt flere muslimske elever sier at inntektsutjevning er den viktigste saken sammenlignet med elevene totalt sett. En undersøkelse fra 2010 avslørte at et stort flertall av muslimer mente velferdstaten var «islam i praksis». Hvordan tolker du dette?

Bowen: Velferdstaten tillater at muslimer lever i overstemmelse med sine etiske prinsipper. Og hva skulle de ellers stemme? Frp?

Bangstad: Du har skrevet at islam i sin natur overskrider de nasjonale grensene. Kan du fortelle litt hvorfor dette blir sett på som en trussel?

Bowen: Europeere er nasjonalt sentrert og betrakter overnasjonale fenomener som suspekte, det er lett å ty til konspirasjonsteorier. I tillegg har ikke islam vært lenge nok i Europa til at den har slått rot i de enkelte landene og blir ennå ikke ansett som «hjemmelaget». Folk er vant til fiender, først var det jøder, så kommunistene og nå muslimene.

Leirvik: Kan du fortelle om den interne islamske debatten om praksis i motsetning til prinsipper? Er den såkalte praktiske tilnærmingen til reelle problemer egentlig kun opportunistisk? Eller finnes det sterk motivasjon i felles og dypfølte identitet? Leirvik drar her inn den kjente filosofen John Rawls (A theory of Justice).

Bowen: Rawls hadde ingenting å fortelle ikke-vestlige samfunn. Verdenssamfunnet er på vei mot konvergens, vi vil oppnå en felles konsensus til slutt. Men det er langt frem, det er det ingen tvil om. Likestilling mellom kjønnene innenfor islam vil utvilsomt kreve hardt arbeid. Men alle er i bevegelse, alle bidrar til konvergens. Hvor mye har den norske regjeringen og det norske folk beveget seg? Jeg vet ikke?

Det var bare tre spørsmål fra salen som det både var litt futt i og som Bowen faktisk svarte på.

Ukjent muslimsk jente: -Er islamofobi et virkelig begrep?

Bowen: -Jeg bruker ikke ordet islamofobi, det er det Sindre (Bangstad) som gjør.

Prof. Signe Hall: -Kan du fortelle om muslimers holdinger til integrasjon og assimilering?

Bowen: -Jeg er ikke glad i å bruke slike ord. Jeg ser mer på forskjeller i lønn og muligheter for å få arbeid. Hvis forskjellene blir for store så sier det seg selv at integrasjonen uteblir. Det er også mulig å se på andre begreper som språkforståelse og den generelle respekten man blir møtt med på gaten.

Prof. Michael Selzer: -Kan du fortelle om hvordan vi overvinner islamofobien?

Bowen: -Den religiøse fiendskapen er det mulig å overvinne med mellomreligiøs dialog. Dialog kan også hjelpe mot den delen av mistroen mot islam som egentlig er skjult rasisme.

La oss bare si det først som sist: Bowen er en såpeglatt selger av multikulturalisme. Hans fremste debatteknikk er en enorm ordstrøm som er så lite konkret at tilhørerne mister tråden og blir pasifisert. Taktikken er på grensen til frekkhet. Tror ikke Bowen at folk ikke har noe annet å bruke tiden på enn å høre på drøvtygging av stoff som var pensum på videregåendeskole på 80-tallet?

Folk er opptatt av at muslimske kvinner skal få like rettigheter som menn – Bowen forteller salen at muslimske meklingråd, også kalt shariadomstol, ledet av kvinner innvilger religiøs skilsmisse. Folk er opptatt av integrering – Bowen forteller salen at klassiske velferdtiltak fungerer utmerket. Folk er opptatt av fredelige forhold mellom kulturene – Bowen forteller salen at dialog fungerer.

Rent ideologisk kan Bowen plasseres i den marxistiske leiren, med sin vektlegging av rene materielle forhold fremfor å konfrontere kulturforskjeller. Hans ideer om kulturell konvergens virker sterkt inspirert av Fukuyamas 1992-klassiker «The end of history and the last man». «The end of history» var en bok for ungdommen som så Berlin-muren falle, jeg trykket den selv til mitt hjerte. Nitten år senere betrakter jeg utgivelsen som heller lettsindig, og at Bowen fremdeles holder på i uforandret modus bekrefter bare mistanken om at universiteter egentlig er en type idè-reservat, hvor ingen trenger å forandre mening så lenge de holder til der.

I tillegg er Bowen veldig opptatt av å ikke gjøre folk opphisset på verken den ene eller andre måten. Selv ihuga norske multikulturalister som bevisst flørter med ideer om debattkontroll på internett finner ingen støtte i Bowen, alt av kontroversiell natur blir pakket inn i generaliteter eller blir bare omgått. Resultatet er et slags perfekt kompromiss som trolig irriterer ganske mange i alle leire fordi det er et sterkt forsvar for det bestående, samt å fortsette i akkurat det samme sporet som har vært kjørt tidligere.

Totalt sett fremstår ikke Bowen som troverdig; hvem ville kjøpt en bruktbil av en mann som oppsummerer forholdene mellom menn og kvinner i den muslimske verden som «trenger noe arbeid»? Skylden for dette bør i en viss grad legges på møteleder Bangstad, som hverken holdt dialogen på sporet, utfordret Bowen selv eller la til rette for at noen andre kunne gjøre det. Avslutningsvis vil vi gi honnør til professor Oddbjørn Leirvik ved det teologiske fakultet som stilte spørsmål som teoretisk sett kunne ledet til en interessant kveld.

Vi håper Bowen tar første fly hjem.

Noter:
Samtalen foregikk på engelsk, vi har prøvd å oversette etter beste evne.
Bowens uttalelser er sterkt forkortet, da ordmengden ellers ville gjøre referatet utilgjengelig. Vi beklager hvis noe vesentlig gikk tapt og er takknemlige for tilbakemeldinger og rettelser.
Flere av spørsmålene fra salen valgte Bowen å manøvrere seg rundt. Han fikk tre og tre spørsmål av gangen og svarte bare på det han selv ville svare på.