De var raskt på pletten de politiske prominensene i Trondheim da det tirsdag kveld ble tillyst demonstrasjon mot voldtekt og til støtte for dem som nå sitter igjen som foreldre og pårørende til en ung jente som valgte å ta sitt liv etter en særdeles brutal voldtekt. Tre menn av utenlandsk opprinnelse skal være involvert.

Nærmere 2500 personer deltok i den følelsesladede markeringen i Trondheim tirsdag, som var initiert av Sykepleieforbundet lokalt. Etter at 14 år gamle Eva Helgetun ble voldtatt i Trondheim 30. april i år, har følelsene nærmet seg et kokepunkt. Til nå har over 15.000 personer signert et opprop mot voldtekt som Adresseavisen la ut. Det at den unge jenta som ble voldtektsoffer i april tok sitt eget liv 28. mai, som en direkte følge av voldtekten, har utløst enda sterkere følelser i kjølvannet av den tragiske saken. Slike følelser og politiske temperaturer, som nå i flere måneder har vært lesbare på Facebook og i sosiale medier for øvrig, kan utløse serier av uforutsigbare og politisk ukorrekte spørsmål; knyttet til det som kan være nok et utslag av alt annet enn en vellykket innvandrings- og integreringspolitikk. Det igjen kan gi seg dramatiske utslag i et valgår – etter en serie på 21 til dels svært brutale voldtekter i Trondheim så langt i år. Følgelig var politikerne med ordfører Rita Ottervik i spissen ute og gikk og gikk i demonstrasjonstog, sammen med garvede, og stadig eldre, 68’ere og høyst vanlige folk som vanligvis ikke går i demonstrasjonstog, pluss et trettitalls personer fra SOS Rasisme som foretrakk parolen ”Nei til vold!”, et mer relativisert slagord. Sistnevnte hadde for øvrig lånt ut sin egen logo på plakater som representanter fra en rekke innvandrerorganisasjoner bar.

Vi savnet imidlertid ungdommen under markeringen, og aner en fare for et farlig gap mellom sterk og ekte uttrykt støtte til voldtektsofre generelt og en Trondheimsfamilie spesielt – som nå sitter igjen uten en datter, samt uttalt fordømmelse av vold, og det som fortsatt måtte koke av følelser under den politiske overflaten, særlig blant ungdommene i byen. Marginene er med andre ord små før det kan koke over for folk i trønderbyen, og da er det ikke 500 personer som går i demonstrasjonstog, men 10.000 – 20.000 sinte og frustrerte mennesker på torget. Da er gode råd dyre for Ottervik og hennes stab. Etter hvert strever folk naturlig nok med å opprettholde tillit til politiet, og at denne etaten har de ressursene som skal til for å få bukt med problemene som nå har tårnet seg opp.

Hvor lenge ordfører Rita Ottervik og hennes miljø kan unngå, omgå og fortrenge kritiske spørsmål om innvandrings-, integrerings- og asylpolitikk blir til en studie i seg selv i månedene som kommer. Det er så langt intet som tyder på at voldtektsbølgen som herjer i Trondheim er over, og byen vil neppe tåle så mange voldtekter til før ting kan komme helt ut av kontroll både for politi og politikere.

Politiet i Trondheim fikk en sentral plass under markeringen tirsdag, og stasjonssjef Arve Nordtvedt ved Sentrum politistasjon i Trondheim holdt selv appell på torget, i en så strømlinjeformet, politisk korrekt form at vi et øyeblikk fikk inntrykk av at han hadde forvekslet manuskript med ordfører Ottervik.

Nortvedt presiserte bl.a. at det er enkeltindivider som begår voldtektsforbrytelser. Etter den dramatiske voldtekten mot den 14-årige jenta som etterpå tok sitt eget liv, med tre mulige gjerningsmenn av utenlandsk opphav kan det bli vanskelig å selge inn denne type informasjon i lengden. Når det er nevnt, politiet har også en oppgave i det å bidra til å dempe konfliktpotensialet, blant annet overfor innvandrere i Trondheim, Men dersom respektive myndigheter og politikere som har et mandat på dette området nå overspiller og fortier stadig mer synlige utfordringene knyttet til segregering av innvandrere og asylsøkere, kan det hele gå fra vondt til verre. Markeringen tirsdag var uhyre viktig, da en automatisk får et fokus på viktige spørsmål, selv om en god del fortsatt skyves under teppet. Talskvinnen for Ungdommens bystyre i Trondheim, 17-årige Ellen Reitan Sundet, var den som nok lå nærmest innpå folks følelser da hun sa at voldtektsbølgen i byen fratar kvinnene retten til å bevege seg fritt utendørs. – De skyldige svina går fortsatt rundt i byen vår, men denne kampen må vi vinne koste hva det koste vil, sa representanten fra Ungdommens bystyre.

Tekst: Roy Vega
Foto: Herman Robak og Roy Vega