Av Sorle S. Hovdenak

Mellomkirkelig råd presterer igjen å bruke sin status som et organ i Norges største kirkesamfunn til politisk markering med sterk partipolitisk slagside. Leder Berit Hagen Agøy vil ha en utredning om norsk religions- og livssynspolitikk. Dette er, som hun sier, en hastesak. Begrunnelsen er først og fremst Fremskrittspartiets fremferd den siste tiden:

Behovet synliggjøres av at enkelte politikere viser mangel på respekt for religionsfriheten på en slik måte at for eksempel muslimer stigmatiseres, sier Agøy til Vårt Land.

– Dette toppet seg med uttalelsene som Siv Jensen og Fremskrittspartiet kom med sist uke, som også dreide seg som harselas mot andres religionsutøvelse, sier Agøy til Vårt Land.

Hva denne harselasen gikk på begrunnes ikke nærmere. Agøy oppgir også andre politikeres nøling som en grunn for dette initiativet, men brodden er helt klart rettet mot Siv Jensen og Fremskrittspartiet.

Jeg undres om ikke Mellomkirkelig råd har fått med seg at det moderne samfunn er et sekulært samfunn. I det moderne liberale demokrati gjøres religion mest mulig til en privatsak. Man har en flere århundrelang tradisjon i Vesten for teoretisering rundt dette. La meg kun henvise til John Lockes berømte essay On Tolerance fra 1689. Fremveksten av det moderne sekulære liberale demokrati skjedde på bakgrunn av de opprivende og utmattende strider som raste gjennom Europa etter reformasjonen. Religion var en medvirkende årsak til all denne voldsutgytelsen.

USAs uavhengighetserklæring og senere konstitusjon setter standard for den nye verdens orden der alle mennesker sikres likeverd og rettigheter. Dette skjedde i et land med religiøst forfulgte mennesker fra Europa. Nå tok det lang tid og stor kamp før disse rettigheter ble implementert, men slik er virkeligheten og verden.

Jeg kan ikke se at det er noen som helst grunn til å utrede norsk religions- og livssynspolitikk. Det er og skal være en kontinuerlig tøff debatt vedrørende disse ting. Og i dagens flerkulturelle og flerreligiøse samfunn er det viktigere enn noen gang å holde frem det moderne liberale demokrati med dets sekularitet som rettesnor. I dette ligger et skille mellom religion og politikk og et skille mellom det offentlige og det private. Det er dette som sikrer religionsfriheten. Og i disse prinsipper ligger det innbakt som en selvfølge at offentlige tjenestepersoner ikke skal bære religiøse symboler og at religionskritikk skal og må være tillatt. Så kan man legge til at det også er en selvfølge at homofile har livets rett, selv om Islamsk Råd Norge ikke klarer å svare bekreftende på dette.

Agøy ser det som kirkens oppgave å tale muslimenes sak. Det er feil og nedlatende. Muslimene er selv meget taleføre og kirkens oppgave er å forkynne Kristus.

Sorle S. Hovdenak
Prest i Dnk og PhD-kandidat i systematisk teologi

http://www.vl.no/kristenliv/article4156386.ece

Trykket i Vårt Land 3. mars 2009.