Åse Røthing er forsker ved Hylland-Eriksen-styrte Culcom (Kulturell kompleksitet i det nye Norge). Hun har funnet ut at norske skolebøker er rasistiske. Norske utviklingsnivå fremstilles som mer avansert enn andre kulturer, feks. muslimske.

NTB-meldingen er kortfattet, men meningstung:

Røthing, som er forsker ved Universitetet i Oslo, har analysert lærebøker som brukes i skolen. Hun mener kunnskapsløshet blant lærere og forfattere fører til rasistiske bøker.

– Det tegnes gjerne opp en utviklingslinje hvor det som skjedde i gamle dager i Norge knyttes til det som er vanlig i andre kulturer eller muslimske land i dag. Da fremstår det som om de fortsatt lever i gamle dager, sier Røthing til P4.

Forskeren mener etniske nordmenn i lærebøkene fremstilles som moderne og i utvikling i motsetning til minoritetene. Dette er med på å fortsterke fordommer, mener hun.

Røthing har arbeidet med kjønn og seksualitet og brukt såkalt «skeiv» teori: folks seksuelle identiteter er mer kompliserte enn det som presenteres utad. Hun ønsker å bruke dette paradigme fra kjønnsforskning på religion og kultur:

Med utgangspunkt i blant annet skeiv teori har hun nå tenkt å kaste nytt lys over «det norske» og dermed kanskje utfordre forestillinger om «oss» og «de andre».

Overskride kategorier

På samme måte som forskning om homofili nødvendigvis også handler om heterofili, handler forskning om innvandrere også om nordmenn, mener hun. Men helst burde forskningen overskride disse kategoriene:

– Skeiv teori har flyttet fokus fra forskning på «de homofile», til forskning på de/t privilegerte og normative. Hensikten er ikke å kritisere heteroseksualiteten i og for seg. Denne typen forskning undersøker prosesser som gjør at heteroseksualiteten framstår som normal, naturlig og ønskelig, mens andre seksuelle relasjoner og identiteter framstår som unormale, merkelige og uønskede.

Et annet viktig poeng innen skeiv teori er å peke på mangfold og flertydigheter, å «riste» litt i vante oppfatninger, forklarer hun:

– Mange tenker for eksempel at «homofili» og «heterofili» er to faste og entydige kategorier. Men det er jo mange som offisielt lever heteroseksuelt som også har hatt eller har seksuelle relasjoner med en av (såkalt) samme kjønn. Hvilken kategori passer de inn i? Kanskje ingen av dem?

Usynlige privileger for hvite nordmenn

– Jeg tror det går an å bruke et lignende grep i forhold til forestillinger om det etnisk norske. «Det norske» er trolig langt mer sammensatt og mangfoldig enn vi ofte tror, sier forskeren.

Dessuten, legger hun til, er det å undersøke hvilke privilegier som følger med «norskheten. I og med at norskheten ofte er usynlig er det sannsynlig at mange av disse privilegiene også er usynlige:

– Et eksempel på et område hvor norskhet ofte er både usynlig og gir fortrinn, er skolen. Undervisningen bygger på og skaper (mer eller mindre eksplisitt) ofte et «vi» og et «dem». Dette blir tydelig i forbindelse med undervisning om seksualitet og kjønn. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i denne typen undervisning blant annet fordi det er et område hvor sterke følelser og meninger kommer til uttrykk og hvor nettopp forestillinger om «oss» og «de andre» får betydning.

Den usynlige norskheten