I over 30 år har Riddu Riddu-festivalen i Nord-Troms hatt fokus på stolthet rundt samisk kultur, og urfok generelt, men i år blir det hovedfokus på «skeive» urfolk fra mange verdensdeler. «Mangfoldig seksualitet og flere kjønn er en del av historien og kulturarven i mange urfolkssamfunn», mener festivalen, som byr på skeive urfolk fra flere verdensdeler.

Årets hovedattraksjon er ikke Mari Boine, selv om hun kommer, men Indigenous Drag Excellence XXL, et bestillingsverk, og ifølge Riddu Riddu «et show i verdensklasse hvor flere urfolkskulturer er representert gjennom dragkunsten. Nærmere bestemt Aunty Tamara, Feather Talia, Randy River og Ritni Tears.

Bitch I’m a Cow B-day Kiki Ball by Angel Bodega @angelxlyah, Copenhagen 2/2/24, skriver den samiske dragartisten Ritni Tears om bildet. Skjermdump Instagram.

Sistnevnte er etter hva vi forstår fra Tana, og Ritni Tears er et alter ego for Máret Ásllat Ivvár Ovllá Nilla Ritni Ráste, ifølge programmet. Som skriver videre:

«Ritni Tears er en dragartist, historieforteller og all-around gay superstjerne fra Deatnu (Tana). Han startet sin karriere som Ánde Borga i det Berlin-baserte fuckboizbandet Hot Compost i 2022,» står det om den samiske dragartisten i showet. Han eller hun er for øvrig meget opptatt av Palestina på sin Instagram-konto, der han skriver «From the river to the sea, Palestine will be free», uten om vi vet om det også blir opptreden i Gaza.

De andre i showet er Aunty Tamara, maori som henter inspirasjon fra sine forfedres røtter i Aotearoa, New Zealand – og «bringer den kulturelle flammen til drag». Mens Randy River er en drag king fra Winnipeg, Manitoba, Canada, og er et registrert medlem av Couchiching First Nation i Treaty 3-territoriet. Randy setter satirisk lys på giftig maskulinitet, og programmet omtaler ham som han. Så det tar vi til etterretning. Fjerde og siste deltaker i showet er Feather Talia. Ifølge programmet er hun stoltheten til Muskowekwan First Nation og en kjent dragartist og talsperson for hennes slektninger. Feather er såkalt two-spirit, noe vi kommer tilbake til.

I really had fun with this makeup look! Thank you to @mx.queer.wpg for having me judge the amazing pageant last night!! It was such a blast! Skrev Feather Talia på Instagram for en uke siden.

«Flere studier viser at det er nettopp heterosexismen og homofobien, som er et moderne fenomen», skriver festivalen i forbindelse med det «skeive» programmet. Med «moderne» mener de da ikke-urfolk, eller hva? Eller mener de at det gjenneom alle tider var uvanlig med heteroseksualitet, det vil si den eneste form for seksualitet som frembringer avkom og dermed menneskets overlevelse? Skepsis mot Pride-ideologien og såkalt skeiv kultur har da ellers lite eller ingenting med skepsis mot vanlig homofili å gjøre. Slik skepsis finnes knapt i dagens vestlige verden, det måtte i såfall være at folk blir så lute lei at de overfører eventuell aversjon mot alt og alle.

Lite skeiv aksept blant urfolk

Eventuell homofobi må heller knyttes til islamske miljøer og samfunn, ettersom det er dødsstraff for homoseksualitet i minst 10 islamske land, og vanskelig å være homofili i alle de andre. Riddu innrømmer, i likhet med muslimene, at det kan «være knyttet store utfordringer til det å være en minoritet i en minoritet og mange skeive urfolk opplever å ikke bli akseptert av sine egne.»

Er det derfo de velger å fokusere på det mest ekspressive av homokultur og sånt, for å si det litt forsiktig? Tror de dragshow av denne typen vil overbevise eventuelle skptiske samer og andre urfolk om at homo etc. er fine saker, og helt normalt?

Sånn ser det ut i 4-tiden på morgenen i lavvo-leiren på en vanlig Riddu Riddu-festival. Bildet er fra 16. juli 2017. Foto: Bente Haarstad.

Festivalen skriver i hvert fall videre:

«I over 20 år har Riddu Riđđu hatt spesielt fokus på urfolk i nord gjennom programmet “Årets nordlige folk” (og altså ikke bare samer) og på den måten hedret ulike urfolk gjennom folk-til-folk samarbeid og kunstuttrykk. I 2024 hedrer festivalen skeive urfolk som Årets nordlige folk og med det har vi samlet kunstnere og kulturutøvere fra Kalaallit Nunaat, USA, Canada og Sápmi på Riddu-sletta. Urfolk fra hele verden har rike og mangfoldige kulturarver som kjempes for å bevares. Mangfoldig seksualitet og flere kjønn er en del av historien og kulturarven i mange urfolkssamfunn.»

Hele bokstavrekken og two spirit

Årets Riddufestival går for hele bokstavrekken (så langt) og byr på dypdykk i såkalt two-spirit, blant annet med et eget seminar (blant flere seminar om skeive urfolk) der deltakerne også vil få møte mennesker som identifiserer seg som two-spirit. I forhåndsomtalen heter det:

«Urfolk over hele verden har sine egne unike forhold til identitet, kjønn, seksualitet og til verden. Mange av disse flytende identitetene eller måtene å være på har blitt skadet gjennom kolonisering. Two-Spirit, LGBTQQIA+-samfunn har jobbet hardt for å sikre inkludering, tilgjengelighet og sikkerhet rundt ulike Two-Spirit-identiteter og forståelser av kjønnsuttrykk. “Two-spirit” er et begrep som brukes av mange urfolk i Turtle Island for å beskrive mennesker som vandrer mellom verdener, som reiser innenfor deres måter å uttrykke identitet på og som bryter de koloniale kjønnsnormene.
Hva er meningen med «Two-spirit»? Og har det å kjenne til Two-spirit-historien hjulpet lokalsamfunn å akseptere skeive søsken?
I denne samtalen vil du møte mennesker som identifiserer seg som Two-Spirit og du får med det en unik sjanse til å dypdykke i betydningen av Two-spirit.»

Javel, ja, så det er altså hvite mann som har skylden hvis urfolk har fått skader på sin flytende identitet og seksualitet? For en må anta at det med kolonisering utelukkende menes kolonisering ved bleikansikter, og ikke det at aztekerne og andre urfolk utryddet nabofolk ved å kolonisere dem og/eller ofre dem til gudene?

Den skeive samepolitikeren Mikkel Eskil Mikkelsen feiret Bodø Pride nylig med et sameflagg omgjort til Pride- og transe-flagg. Skjermdump.

Også samene har «skeive» politikere som fremmer de «skeives» sak. Som Mikkel Eskil Mikkelsen, sametingsråd for Norske Samers Riksforbund. I likhet med andre «skeive» snakker han om trygge rom, et ordvalg som mer virker som en strategi for å integrere ikke så skeive inn i egen kultur.

«Mens debattene om regnbueflagg ruller videre, kan du heller rette blikket mot de samiske festivalene. Der finner du ekte trygge rom hvor mangfold feires med åpne armer», skriver Mikkelsen i et innlegg i Nordnorsk Debatt. Der skiver han at de samiske festivalene er en hyllest til mangfold og kjærlighet.

«Mens debattene om regnbueflagg ruller videre, kan du heller rette blikket mot de samiske festivalene. Der finner du ekte trygge rom hvor mangfold feires med åpne armer. Dette blir årets kuleste trygge rom, hvor kjønns- og seksualitetsmangfold feires, skriver samepolitikeren om Riddu Riddu. Han tar også med Márkomeannu i Evenes som et trygt rom for skeive samer.

Det blir ikke bare storstilt dragshow på årets Riddu-festival, men mange programposter viet queer-ideologien.

«I år hedrer vi Queer urfolk som årets nordfolk! På Riddu Ri đđdu skal vi feire våre fantastiske skeive urfolkskunstnere og kunnskapsholdere.Vi er enorme stolte av å introdusere delegasjonen fra USA, skriver Riddu på Facebook, med bilder av dem. Her et eksempel:

Corey Stover: Kunstner, designer og danser.

Rebecca Lynn: Perlearbeidskunstner.

Lady Shug: Aktivist og drag-utøver.

Sarah-Jo Schilling: Kunstner og aktivist.

Profilbile på Facebook for Seqininnguaq Poulsen fra Grønland. Skjermdump.

De er også glade for å presentere delegasjonen fra Kalaallit Nunaat, dvs. Grønland:

Hans-Henrik Suersaq Poulsen: Actor, singer and handcrafter.

Nuunu-Charlotte Filemonsen: Singer and songwriter.

Seqininnguaq Poulsen: Visual artist and poet.

Aka Hansen: Filmregissør og aktivist.

For å nevne noe av det skeive.
Det er også annet på programmet, som yurtakonsert med  Namgar Lkhasaranova fra Sibir. Konsert med Jeremy Dutcher, som er tenor, komponist, aktivist, etnomusikolog og medlem av Neqotkuk (Tobique First Nation) fra Canada. Polynesisk-new zealandsk metallmusikk med Shepherds Reign, konsert med russiske Pussy Riot, DJ med Nour, som ifølge programmet er innfødt palestiner. Om det er noen innfødte nordmenn på plakaten vites ikke, men det er det neppe. Men Mari Boine kommer, igjen.

 

Sajje Solbakk ble festivalsjef for Riddu i 2022, og er muligens bysame? Hun er oppvokst i Tromsø og flyttet fra Oslo for å ta fatt i Kåfjord. Skjermdump profilbilde fra 2020.

 

De noe nye taktene ved Riddu Riddy skyldes kanskje at festivalen fikk ny leder for et par år siden. Det vil si Sajje Solbakk. Hun er fra Tromsø, med bakgrunn som journalist i NRK Sápmi, der hun blant annet har drevet podkasten «Gozuid alde» med Ella Marie Hætta Isaksen. Og de to skal ha tatt opp tabubelagte temaer i det samiske samfunnet, ifølge et intervju med Dagens Næringsliv i 2022. Der omtaler hun samer som «mitt folk», og sier hun skal vie sitt liv til det samiske.

Makker Hætta Isaksen vakte reaksjoner da hun under åpningen av Bodø2024 i februar hadde skrevet «This is sami land» på jakken. Det vil si at Bodø med omgivelser var samanes land, og ingen andres.
Sajje Solbakk vakte også reaksjoner da hun under fjorårets Riddu arrangerte kurs i sivil ulydighet for mindreårige.

– Hele opplegget kan, for de med god hukommelse, minne om kommunistpartiet AKP-ml sine sommerleire på 1970 og 80-tallet. En forskjell er naturligvis at Riddu har mer statsstøtte enn stalinistene kunne drømme om. Med sine statlige overføringer fra Kulturrådet er Riddu sikret drift hele året, med fire ansatte, skrev Skjalg Fjellheim, daværende politisk redaktør i Nordlys i et heftig innlegg. Riddu har for øvrig nå fem ansatte, da kulturminister Lubna Jaffery hadde med seg en million ekstra da hun åpnet samefestivalen i 2023.

Kofter og joik bare for samer

Fjellheim var ikke bare kritisk til at barn blir opplært i sivil ulydighet der hensikten er å gjøre politiets tjenesteutøvelse så vanskelig. Han var også kritisk til koftepoliti:

– Det sier noe om festivalens retning, der også nye regler på Riddu-festivalen for joiking, bruk av trommer, og kofte vekker oppsikt. Der har Riddu gjort det klart at “kofte er et plagg for samer, og kan ikke uten videre tas i bruk av hvem som helst”. Hvem er egentlig kvalifisert gå med kofte på denne festivalen? Hva med en ungdom, som ikke har foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre som har praktisert samisk språk og kultur? Kan denne ungdommen bruke kofte? Her virker det å ha kommet strenge regler for iscenesettelse og posering, med en politisert mystikk som ramme. Hvem er reglene laget for? Blir joiken virkelig bedre av å nekte andre å joike, spurte Skjalg Fjellheim.

Riddu Riddu har mange sponsorer, og årets store dragshow ble i tillegg sponset av et EU-organ pluss finsk-norsk kulturinstitutt.

«FCINY and FINNO (Finnish-Norwegian Cultural Institute) are supporting the production of Indigenous Drag Excellence XXL commissioned for Riddu Riđđu Festival in Sápmi. The project brings together artists from Australia, Canada, and the Finnish side of Sápmi. For the first time in history, the world will have the chance to experience a drag show at a Sami festival», skriver sistnevnte. Som har tatt samisk drag som inn som en del av programmet pARTir:

«Det finske utdannings- og kulturdepartementet tildelte et spesialtilskudd på € 726 000 til pARTir-prosjektet som en del av EUs strukturelle støtte for kulturell og kreativ industri (Rescue and Recovery Facility RRF) høsten 2023. RRF er et av programmene under EUs Next Generation EU recovery instrumentent.»

Men hvorfor er EU og andre med store midler så interessert i å sponse nettopp skeive urfolk?