Queerteoriens ubestridte lederfigur, Judith Butler, frasa seg prisen «Civil courage award» under det tyske motstykket til Skeive dager, Berlin Pride. Årsaken er at Butler ville distansere seg fra rasismen og de antimuslimske holdningene såkalte Homonasjonalister representerer:

Under mottakelsen lørdag, gikk Butler, som er professor i retorikk ved Berkeley-universitetet i California, i stedet opp på scenen for å si at hun ikke kunne ta imot prisen. «Jeg er nødt til å distansere meg fra medvirkning til rasisme», uttalte hun, og sa deretter at hun heller ville gi prisen videre til organisasjoner som fortjente den langt mer. Hun nevnte Gladt, LesMigras, Suspect og ReachOut, samtlige organisasjoner som jobber for homo-, bi- og transseksuelles frigjøring på tvers av kulturell og etnisk bakgrunn.

Samtidig benyttet hun anledningen til å kritisere det hun anså for å være Berlin Prides bånd til «homonasjonalistiske organisasjoner».

I følge Klassekampen ønsket Butler å få tydelig frem at «queerpolitikk er noe annet enn homopolitikk, og at kamp mot rasisme og ulike antimuslimske elementer må være del av den».

Tidligere har homobevegelsen og arrangementer som Berlin Pride blitt kritisert for sin kommersialisme. Også Butler nevnte dette i talen sin, men mest vekt la hun altså på rasisme, forteller Christensen.

– Hun beskrev forbindelsen mellom den nasjonalistiske homopolitikken og verning av landegrenser, og satte dette opp mot queer-bevegelsens alliansebygging og antikrigsstrategi. For Butler er queer ikke en fastlagt identitet, men en bygging av allianser, sier hun.

Til tross for at Butler angivelig mener at queer ikke er noen fastlagt identitet, plasserer hun likevel homsebevegelsens identitet på venstresiden og i antikrigsbevegelsen. Organisasjonen Suspect – som Butler trakk frem i sin tale som en mer fortjent prisvinner – skriver i en pressemelding at rasismen har gått som en rød tråd gjennom internasjonale homsearrangementer de siste årene. Som et eksempel på homonasjonalistenes rasisme trekker Suspect frem det problematiske og rasistiske slagordet «Har du noen problemer med det, eller?»:

Som eksempel trekker de fram Berlin Pride sitt slagord fra to år tilbake, som var «Hass du was dagegen?», som kan oversettes som «Har du noen problemer med det, eller?» og som spiller på homofobi som et problem tilhørende unge fra minoritetene.

Her hjemme har nestleder i Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) i Trøndelag Stine Helena Bang Svendsen og stipendiat ved institutt for tverrfaglige kulturstudier på NTNU i Trondheim Annika W. Rodriguez også beskyldt deler av homsemiljøet for å være Homonasjonalister. I følge Svendsen og Rodriguez sparker leder i Skeive Dager, Stein Runar Østigaard, «nedover på andre marginaliserte grupper» ved å legge homseparadens rute over Grønland:

Rutevalget kan bli tolket som en protest mot «moralpolitiet» spesielt og norske muslimers antatte holdninger til homoseksualitet generelt.
Sparker nedover

Om så skulle skje, vil den norske homobevegelsen være i den lite ærefulle situasjonen at den sparker nedover på andre marginaliserte grupper for å hevde egen sak.

Bang Svendsen er for øvrig medforfatter til Utdanningsdirektoratets omstridte hefte om undervisning i seksualitet til bruk for grunnskolelærere, som leder Bera Ulstein Moseng og nestleder Rolf Angeltvedt i Helseutvalget for bedre homohelse tar kraftig avstand fra og mener at er et propagandaskrift for nettopp Queerteori:

– Dette er blitt et hefte kun om homofil sex og homofil kjærlighet. Også heteroseksuell ungdom må kunne kjenne seg igjen, sier Bera Ulstein Moseng, forsker i Helse-utvalget for bedre homohelse.

I et leserinnlegg i dag tar Bera Ulstein Moseng og Rolf Angeltvedt, henholdsvis nestleder og leder i helseutvalget, et knallhardt oppgjør med Utdanningsdirektoratet og forfatterne av hefte Åse Røthing og Stine Helena Svendsen. Helseutvalget var leid inn til å bistå med sin kunnskap om homohelse, men kjente seg ikke igjen da de fikk se sluttresultatet.

«Forfatterne Åse Røthing og Stine Helena Bang Svendsen bruker i dette ressurshefte sjelden andre kunnskapskilder og referanser enn seg selv. De synes å blande egne livserfaringer med foreldede homopopulistiske årsaksforklaringer med en angstbitersk heteroseksuell agenda. Det fremstår ikke bra», skriver de i leserinnlegget.

Skeiv teori. Moseng mener at hefte fremstår som et propagandaverk for såkalt skeiv teori (på engelsk kalt queer- teori).

Klassekampen: Mot homonasjonalisme