Paul Grøtvedt 
Når man ser utstillingen av Kristian Blystads skulpturer i Vigelandmuseet, er det ikke til å unngå at man betrakter både Blystads skulpturer og Vigelands klassiske verker under en felles kontekst. Blystads minimalisme kommer ikke så veldig godt ut av det.
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt Norges viktigste uavhengige medium!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 48 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
