Anna Ihle: «Pauser av spytt og melk, kropper av vann». Foto: Vegard Kleven, opphavsrett: NBK.

Hvert år deles det ut en rekke priser på årets Høst­utstilling. De går til verker som utmerker seg med sin kunstneriske kvalitet og interessante tematikk. I år er det spesielt to som har fanget juryens oppmerksomhet. Det ene er innenfor skulptur, det andre innenfor grafikk/silketrykk. Prisen for beste skulptur­arbeid, med tittelen «Pauser av spytt og melk, kropper av vann», er laget av Anna Ihle, som nå blir belønnet for innsatsen med 200 000 kroner.

Tittelen sier ikke mye om verket, som egentlig er en uferdig installasjon bestående av ditto trestokker, paller og mengder av flis fra strevsom jobbing med gjenstridig trevirke. Slik de skulpturale rekvisittene fremstår i det lille rommet, har det ingen karakter av et ferdig verk. Det er selve prosessen, iberegnet amming, spytting, svette og tungt arbeide, som installasjonen skal synliggjøre. Tydeligvis er det mye grovarbeid igjen før prosessen er sluttført.

Det er denne anskuelig­gjøringen av en kunstners hverdag med alskens plikter og gjøremål som juryen har falt i staver over. For slik er en kunstners strevsomme liv, med dårlig råd, barneskrik og liten tid til skapende arbeid. Klart denne kunstneren må honoreres med et fett stipend. Selv om verket ikke er fullført, fremstår uferdigheten som en politisk klagesang, og da klapper juryen og alle sutre­kunstnerne i samme dur. Det ville ikke forundre meg om neste års Høst­utstilling vil være stappfull av den slags kunst­politisk jamring. 200 000 kroner er mange penger.

Et prisbelønnet verk i tilnærmet samme sjanger er Lotte Konow Lunds silketrykk «Åtte punkter for et vellykket atelier­besøk». Prisen er bare på 50 000 kroner, men står tydeligvis i forhold til innsatsen, som bare består av hvit tekst på svart bunn. Her er verket åpenbart fullført, men hvor har det blitt av det kunstneriske? Hverken tallene eller teksten har noen visuelle kvaliteter å by på. Silke­trykk­teknikken gir sjelden gratis­effekter, så kunstneren kan heller ikke satse på snylte­prinsippet.

At denne trykksaken har kommet inn på Høst­utstillingen, har ingen ting med kunstnerisk innsats å gjøre, heller ikke at hun har fått Høst­utstillingens Grafikk­pris. Dette er ren nepotisme, et stykke kunstnerisk korrupsjon, som ikke er uvanlig i den organiserte fagfelle­vurderingen av kunstnere, enten det gjelder fagutvalgene i Kultur­rådet eller kunstner­styrte juryer som i Høst­utstillingen. Lotte Konow Lund er et hett navn i kunstfeltet, så ingen jury våger å refusere noe fra hennes hånd og hode.

Lotte Konow Lund: «Åtte punkter for et vellykket atelierbesøk». Foto: Vegard Kleven, opphavsrett: NBK.

Høstutstillingen er fortsatt åpen, varer til 15. oktober.

Kjøp Paul Grøtvedts bok!