En kraftig bombe ble mandag oppdaget utenfor det amerikanske konsulatet i Karachi. Bomben, som inneholdt 700 liter flytende kjemikalier, var kamuflert i en vanntank. Den ville destruert store deler av nabolaget.

En påminnelse om at det idag er en front, for og mot terror. Vi ville tidligere sagt mellom terror og Vesten, men hvem er i dag Vesten?

Vestlige medier, de norske er intet unntak, har flittig benyttet en terminologi fra annen verdenskrig om forholdene i Irak: nihilistiske terrorgrupper som sprenger folk i lufta i hundrevis, kalles motstandskjempere, mens de som vil bygget et fredelig samfunn kalles kollaboratører, fordi de samarbeider med USA, den eneste makt som kan levere.

Vi kan spørre om ikke man med samme logikk kan bruke betegnelsen kollaboratør om Spanias nye statsminister Jose Luis Rodriguez Zapatero. Politisk ABC tilsa at det ville være umulig for ham å innfri løftet om å trekke soldatene ut av Irak, hvis han ville unngå anklagen om å gi etter for terror. (Til og med Bjørn Hansen konstaterte at dette kunne oppfattes som å gi etter for terror).

At kunngjøringen kom så raskt må ha gitt mange i vestlige hovedsteder hakeslepp, vakt forundring i fjernere strøk, og jubel hos terroristene. Zapatero fortjener betegnelsen kollaboratør. Han leker med spaniernes sikkerhet.

Har han glemt Spanias historie, og nærheten til Nord-Afrika? Hvem skal beskytte Spania i mer urolige tider? Med ett slag har han blåst vekk respekten for den spanske staten hos dens fiender. Ingen liten bedrift noen timer etter å ha vunnet valget. Hva har vi i vente?