I Tyskland står Niko og Tino fra den kristne YouTube-kanalen «Eternal Life», med ca. 1400 abonnenter, overfor en trussel om tre års fengsel. Deres «forbrytelse» er å påpeke de ubehagelige koblingene mellom islamsk innvandring og den eskalerende antisemittismen i det tyske samfunn.

Saken springer ut av en video publisert i 2024 med tittel omtrentlig «Islam gir ingen fred», hvor Niko og Tino tok opp den demografiske og kulturelle transformasjonen Tyskland gjennomgår. Ved å kritisere islam – en ideologi som historisk er fundamentalt fiendtlig overfor den kristne sivilisasjon, samt ved å trekke linjer til den økende antisemittismen i Tyskland efter Hamas-angrepet 7. oktober 2023 og den frykt det jødiske mindretall i Tyskland nu lever i – traff de et ømt punkt i etablerte institusjoner.

Hatpratlover: Effektive verktøy for å beskytte det multikulturelle prosjekt

Påtalemyndigheten i Hamburg åpnet efterforskning mot Niko i februar 2025, og i april 2026 ble også Tino inkludert. De efterforskes efter paragraf 166 i tysk straffelov, som forbyr offentlig «bekjempelse av trosretninger». Blant annet uttalte de at «islam bringer hat, makt og mord» og beskrev jødehat som en «demonisk ånd». Strafferammen er bot eller fengsel inntil tre år.

I dagens Tyskland fungerer blasfemi- og hatpratlover som effektive verktøy for å kneble enhver diskurs som utfordrer det multikulturelle prosjekt. Systemet anklages for å skjerme islam fra kritikk – også når kritikken er dokumenterbar og basert på observasjon av vold og sosial uro.

Ved å tiltale kristne som peker på at islams tilstedeværelse fører til antisemittisme, straffes budbringeren som påpeker konsekvensene av myndighetenes migrasjonspolitikk. Viljen til å kneble unge kristne avslører hvem makthaverne anser som hovedfienden: Ikke dem som skaper utrygghet i gatene, men dem som påpeker kilden til utryggheten.

Germany: Two young Christian content creators are facing jail.

Criminal blasphemy charges have been filed against Niko and Tino, of the small Christian YouTube channel "Eternal Life."

The case stems from a 2024 video that criticized Islam and drew connections to the growing… pic.twitter.com/vdZDRhxYAq

— Christian Emergency Alliance (@ChristianEmerg1) May 3, 2026

Saken har vakt oppsikt spesielt i kristne miljøer, som ser den som et eksempel på at kritikk av islam behandles strengere enn andre religiøse eller politiske ytringer. Det hevdes at loven i praksis gir den gruppen som reagerer mest utagerende, definisjonsmakt over hvilke ytringer som tillates i vårt samfunn.

Forsvar av kristen identitet blir i praksis straffbart

Saken mot Niko og Tino – som ellers driver med gateevangelisering hvor de samtaler om Bibelen og evangeliet – går inn i et europeisk mønster. En rekke land har gjennom en kombinasjon av lover, rettspraksis og selektiv håndhevelse, i praksis lovfestet intoleranse for forsvar av nasjonal og kristen identitet.

Dette skaper en asymmetri. Forsvar av kristen og nasjonal identitet – spesielt mot masseinnvandring og islamisering – straffes hardere enn tilsvarende kritikk rettet mot majoritetskulturen eller kristendommen.

Tysklands paragraf 166 brukes aktivt mot kritikk av islam, mens lignende kritikk av kristendommen sjelden eller aldri medfører tiltale. Frankrike, Nederland, Sverige, Østerrike og Belgia har lignende lover. I Storbritannia er den gamle blasfemiloven som beskyttet kristendommen, erstattet av i realiteten blasfemi-beskyttelse av islam gjennom hate speech- og public order-lover. Koran-brenning har utløst nye restriksjoner i Danmark, Sverige og Nederland, mens blasfemi rettet mot kristendommen tolereres.

De facto intoleranse for kulturell selvhevdelse kodifisert i lov og rettspraksis

Grunnlaget er ikke nødvendigvis selve lovteksten, men hvordan lovene håndheves:

Kritikk av islam, masseinnvandring eller «islamisering» blir kategorisert som «islamofobi», hat eller oppfordring til hat mot muslimer – selv når det er fakta- eller teologisk basert. Samtidig blir blasfemi rettet mot kristne, vandalisering av kirker eller ufin kritikk av vestlig/kristen kultur, sjelden eller aldri gjenstand for tilsvarende straffeforfølgelse. Forsvar av nasjonal kultur mot multikulturalisme stemples som «høyreekstremt» og er i mange tilfeller straffbart.

Ingen eksplisitt lov forbyr å forsvare nasjonal eller kristen identitet. Men uklart definerte og elastiske hatprat- og blasfemibestemmelser i kombinasjon med selektiv og asymmetrisk håndhevelse, har i flere land skapt et juridisk og kulturelt klima der forsvar av egen kultur og religion møter høyere risiko for straff, sensur eller sosial utstøting enn tilsvarende ytringer i motsatt retning, en de facto intoleranse for kulturell selvhevdelse kodifisert i lov og efterhvert rettspraksis.