Menn som kler seg i kvinneklær er en kulturell lakmusprøve på toleranse: veldig morsomt når vi fritt kan le av dem, og fryktelig skremmende når vi ikke kan det.

Men hvis du ønsker å studere ved det en gang så respekterte og berømte  Oxford University, som startet med undervisning så tidlig som i 1096, så må du tåle det meste i 2026, 930 år senere.

Man skal i hvert fall ikke våge å fnise av biokjemikeren Matt Rattley, uansett hvor syk man oppfatter han som.

Biokjemikeren Matt Rattley underviser ved det stolte og inkluderende St Hilda’s College. Rattley liker «å være seg selv på jobben», ved å kombinere et tynt skjegg og en massiv kroppsbygning med store plastbryster. Ingen av hans kollegaer har kritisert hans kjønnsdiskriminerende klesvalg, selv om han ser ut som en del av et utdrikningslag, skriver utrettelige Jo Bartosch i Spiked Online.

Ingen andre ansatte ved det verdensberømte universitetet har så langt valgt å omtale Rattley med sine kritiske briller på. Burde ikke en en gang så anseelig institusjon som Oxford University be slike ansatte å slutte med sitt klovneri?

Det er ikke slik at Rattley later som å være kvinne, han bare trives der han går med dypt utskårne kjoler og enorme pupper av gummi. Er det helt utenkelig at hans valg krenker andre? Kan det ikke være enkelte unge kvinnelige studenter som finner det krenkende å se foreleseren parodiere det kvinnelige? Hvorfor er det ingen som reagerer, i selve krenkelsens tidsalder?

Starmers «two-tier system» i praksis

Årsaken er det nymoderne systemet som statsminister Keir Starmer har gjort berømt: The two-tier system.

Dette todelte systemet av anti-moral gjør det umulig å be Rattley slutte å kle seg grovt upassende, mens akademikere som avviker fra den godkjente linjen når det gjelder transideologiens galskap blitt etterforsket, straffet og truet.

Rattley er en ny variant: Han er ikke trans, han bare liker å fremstille seg som en kjønnsforvirret tulling. Og i 2026 er galskap og forrykt ideologi en menneskerett, uansett om man plager andre.

I stedet for å låses inne på en anstalt, får Rattley derfor drive sitt syke skuespill mens han underviser britenes fremtidige akademiske elite.

Dr. Ace North er en biolog som har havnet på feil side av Oxfords «inkluderingsinkvisisjon». Nylig ble han kalt inn til et møte med personalavdelingen, som stemplet ham som «hatsk»  etter å ha stilt spørsmål ved det han oppfattet som stadig mer åpenbare ideologiske signaler, fra utstilling av Progress Pride-flagg til en «kjønns-enhjørning»-plakat i felles kontorlokaler. På X skrev North om Rattley:

«Som ansatt ved universitetet føler jeg meg grovt krenket over at dette tolereres, ja til og med hylles, mens selv mild kritikk av kjønnsidentitetsideologien blir overdøvet. Jeg kan ikke forestille meg hvordan unge kvinner i hans klasser må føle seg.»

North må ha glemt å følge med i timen. Kvinners rettigheter og velvære er så 90-tallet, i dag er det kun transkvinner (altså menn) som er ekte kvinner, selv om alle kan se at de kun later som.

Plastpupper og fancy parykker er dagens variant av Keiserens nye klær, men én ting har endret seg: Guttungen som var ærlig nok til å avsløre bløffen i det opprinnelige eventyret ville ha blitt utstøtt i dagens eventyr av mer dystopisk art.

Biologen North ble bekymret da det på arbeidsplassen hans ble satt opp plakater om mangfold, utfallslikhet og inkludering (DEI) som fremmet ideologien om kjønnsidentitet – blant annet med påstander om at kjønn er et spektrum, ikke noe binært. Biologen syndet dermed stort, siden han ennå ikke hadde forstått at dagens akademia verdsetter woke ideologi langt høyere enn faglig kunnskap om biologiske fakta.

Oxford-professor Michael Biggs sier at det er «gode grunner til å tro at Rattley skaper et nedverdigende og krenkende miljø, særlig for kvinnelige studenter, noe som vil utgjøre en form for seksuell trakassering.

«Voksne bør ha frihet til å utforske sine seksuelle interesser i privat sammenheng med andre samtykkende voksne, men ikke ta dem med på jobb.»

Men som kjent: Selv seksuell trakassering og overgrep er akseptert, så lange man kan skylde på kjønnsidentitet. Dette har flere innsatte kvinner i britiske fengsler opplevd. Trangboddhet er en vanlig unnskyldning for innvandrere, britiske voldtekt- og drapsmenn endrer kjønn etter at de er arrestert for å kunne fortsette virksomheten sin bak murene.

Heldigvis førte Cass-rapporten til nye regler som forhindret menn fra å sitte i kvinnefengsler. Men andre nye regler som Høyesterett har bestemt utsettes og ignoreres av utdannings- og likestillingsminister Bridget Phillipson og hele Labour-regjeringen.

FN reagerer på Labour-regjer­ingens treghet med å følge høyeste­retts avgjør­else om LHBTQ

Men hvis en vanlig brite reagerer på drap, vold eller seksuelle overgrep, så kommer det Orwell-aktige tankepolitiet umiddelbart stormende, fullt bevæpnet.

Faktisk er situasjonen i Storbritannia i dag om mulig verre enn det George Orwell klarte å forutse i sine dystopiske bøker. Vel, det har jo gått noen triste år siden 1984.

Dr. Dionne Joseph er en klinisk psykolog som har studert Rattleys oppførsel. Hun beskrev den som «svært antisosial, unormal, grenseoverskridende og som parafili». Parafili er en betegnelse for intense, vedvarende seksuelle fantasier, trang eller handlinger som involverer uvanlige objekter, situasjoner eller individer, som i noen tilfeller kan medføre stor belastning eller skadelig atferd.

Joseph kritiserte Oxford University for ikke å ha grepet inn. «Jeg ser på det som en form for (psykisk) seksuelt overgrep og institusjonell tvangskontroll.»

Eliteuniversiteter vil alltid tiltrekke seg eksentrikere og særlinger. Dr. Victoria Bateman ved Universitetet i Cambridge har brukt offentlig nakenhet som et særpreg i sine kampanjer for å protestere mot alt fra Brexit til kvinners kleskode. Men hun dukker ikke opp naken for å undervise.

Batemans ekshibisjonisme kan virke ubehagelig, men den er også selv-avslørende i den mest bokstavelige forstand, og setter kun henne selv i personlig fare. Mannlig seksuell oppvisning kan derimot oppfattes som en dominanshandling. Rattley kunne like gjerne markert sitt territorium ved å pisse i laboratorieavtrekket.

Han er helt klart en mann som liker å tøye grenser, og takket være tabuet mot kink-shaming og den institusjonelle frykten for «transfobi», har han fått fritt spillerom. Og hvilken ambisiøs student ville våge å klage?

Det verste er at St Hilda’s ble grunnlagt som et kvinnecollege for over hundre år siden, og er stolt av å være «vennlig, inkluderende og imøtekommende», bekjempe fordommer og fremme forståelse. Men Rattley virker ute av stand til å forstå hvorfor det å sprade rundt iført modeller av kvinnelig anatomi kan være krenkende for kvinnelige kolleger og studenter.

Matt Rattley klar for å forelese. Stillbilde Instagram

I siste instans er et universitet verken en scene eller en fetisjklubb. Det er et læringssted hvor unge mennesker bør kunne studere uten å bli tvunget til å forholde seg til andres ekshibisjonisme.

Problemet med Oxford er ikke at det tiltrekker seg rare typer, men at de har mistet evnen til å si nei til de aller galeste figurene. Dessverre ser det ut til at Matt Rattley vil ha frihet til å vise frem sine plastpupper inntil universitetsledelsen finner eggstokkene sine.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp eboken her.