I bølgen av woke-ideologi og medfølgende oppsigelser og utestengninger ved amerikanske universiteter de siste årene, er det én historie som skiller seg ut mer enn andre, mener dokumentarfilmskaperen Rob Montz. Det er historien om den svarte professoren og stjerne-økonomen Roland Fryer ved det prestisjetunge Harvard-universitetet i Massachusetts.
Fryer ble i 2019 suspendert fra stillingen som professor. Utgangspunktet var anklager om at han hadde kommet med seksuelle tilnærmelser mot kvinnelige ansatte ved det forskningsinstituttet han var leder for. I filmen om Fryer prøver Montz å vise at det ikke var beskyldninger om seksuell trakassering som lå bak suspensjonen. Det var Fryers politisk ukorrekte samfunnsforskning og hans anti-woke forskningsresultater som førte til at han ble suspendert, og at forskningsinstituttet hans ble lagt ned. Bak suspensjonen stod svarte rasefrender av Fryer, Harvard-dekanene Claudine Gay og Lawrence Bobo, som også var blant de sterkeste kritikerne av forskningen hans.
Den forskningen som, ifølge Montz, gjorde at Fryer ble suspendert, var en studie i 2016 av politiet i Houston, Texas, som viste at politiet var mindre tilbøyelige til å skyte svarte enn hvite personer under politiaksjoner. Forskningsrapporten fra Fryer møtte motbør fra Nobelpris-økonomen James Hackman og Steven Durlauf, begge ved Chicago-universitet der Fryer i sin tid hadde lagt grunnlaget for sin strålende akademiske karriere. Fryer ble professor på fyrtårnet for høyere akademisk utdanning i USA, Harvard, i en alder av 30 år. Han ble da den nest yngste professoren i historien som hadde fått fast ansettelse ved Harvard, og den yngste afro-amerikaneren.
Fryer har gjennomført flere oppsiktsvekkende forskningsprosjekter som på flere områder bestrider politisk korrekte oppfatninger om årsakene til at svarte henger etter i det amerikanske utdanningssystemet. Han har fått en rekke priser og utmerkelser og er blitt prisbelønnet med John Bates Clark-medaljen som den beste sosialøkonomen på 40 år. Det er blitt sagt om Fryer at hans forskning snur om på vanlige og fastspikrede oppfatninger om rase, diskriminering, utdanning og politivold. Og denne forskningen kan ikke bare avvises fordi den utfordrer den samfunnsvitenskapelige status quo, slik den svarte økonomiprofessoren Glenn Loury ved Brown-universitetet i Providence har sagt. Fryer var til å begynne med en økonom som jobbet mest med sosialøkonomisk teori og modeller, men ble etter hvert opptatt av å bruke empiri, registerdata, som grunnlag for sosiologiske/økonomiske analyser. Hans tilnærming til økonomifaget ser i det hele tatt ut til å være påvirket av sosiologi, og man kan kanskje si at han har hevet samfunnsvitenskapelig analyse av registerdata til et nytt nivå.
Fattiggutt fra Texas
Beskyldninger om seksuell trakassering mot den geniforklarte Roland Fryer gjorde altså at han ble suspendert fra sin stilling i to år, med undervisningsforbud og nedlegging av det forskningsinstituttet han hadde grunnlagt og var leder for. Og den oppsiktsvekkende historien om Fryer, opprinnelig en fattiggutt fra Lewisville i Texas, med en alkoholisert, tidvis arbeidsledig og spillegal far og en fraværende mor, er blitt en 25 minutters dokumentarfilm. Uten at Fryer selv og de som stod bak suspensjonen er med i filmen, forsøker Rob Montz å vise at beskyldningene mot Fryer var urettmessige og et resultat av at afro-amerikanske kolleger ved Harvard ville ha ham av veien fordi forskningen hans var i strid med Black Lives Matter-ideologiens teser om årsakene til at svarte underpresterer i det amerikanske samfunnet.
Det var en tidligere forskningsassistent som i 2018 meldte fra om at hun en del år før hadde blitt utsatt for seksuell trakassering av Fryer. Beskyldningen ble undersøkt og håndtert av universitetets Title IX-kontor. Title IX er navnet på en føderal lov som ble vedtatt i USA i 1972. Den skulle verne studenter i føderalt støttede utdanningsinstitusjoner mot å bli diskriminert i undervisning og andre aktiviteter på grunn av kjønn; loven likestilte altså kjønnene i utdanningssystemet.
Title-IX- komiteen ved Harvard kom fram til at Fryer hadde vist utilbørlig oppførsel av seksuell karakter mot flere kvinner og skapt et fiendtlig arbeidsmiljø ved instituttet han var leder for. Fryer nektet for å ha vist bøllete oppførsel mot ansatte ved instituttet og for å ha kommet med seksuelle framstøt mot noen av dem. På den annen side sa han seg lei for å ha spøkt og vitset om hudfarge og rase og kommentert ansattes privatliv. En av vitsene han skulle ha kommet med, gjaldt en eldre universitetsadministrator som angivelig ikke hadde «fått seg et nummer» siden svarte folk var slaver. Fryer skulle også ha vitset med at hans evner som god i forhandlingssituasjoner var noe han hadde utviklet for å få seg et nummer mens han gikk i videregående skole, altså vitser som i USA går under betegnelsen «garderobepreik». Ifølge Fryer skulle vitsingen og folkelige talemåter bidra til en avslappet og uhøytidelig atmosfære på instituttet. Men med den politisk korrekte moralismen og pietismen som råder i de politisk korrekte, akademiske og urbane middelklassemiljøene i USA, kunne man neppe vente annet enn motreaksjoner fra etablissementet. En kvinnelig forskningskollega, Tanaya Devi, som støttet Fryer, kalte suspensjonen av ham for det mest kaldblodige «drapet» hun hadde sett.
Trening i grensesetting
Title IX-komiteen ved Harvard tilrådde sosial trening i grensesetting for Fryer, slik at han kunne avvennes fra språkbruken sin, men dette var ikke nok for et utvalg av professorkolleger som overprøvde Title IX-komiteen og bestemte at han skulle suspenderes i to år og at instituttet hans skulle nedlegges. Drivkreftene i dette vedtaket var, ifølge dokumentarfilm-makeren Rob Montz, de to svarte dekanene Claudine Gay og Lawrence Bobo. Gay ba også presidenten ved Harvard om å sparke Fryer for godt, noe hun ikke fikk gehør for. Ingen fast ansatte professorer ved Harvard er blitt sparket siden den amerikanske borgerkrigen på midten av 1800-tallet.
Andre professorer ved Harvard har vært innblandet i mer alvorlige Title IX-saker enn Fryer, og de har, ifølge filmskaper Montz, fått langt mildere straffesanksjoner enn ham. Det mener han er en god indikasjon på at sexkrenkelsesanklagene mot Fryer ikke hadde noen særlig betydning for at han ble suspendert. En Harvard-professor ble for ca. 20 år siden anklaget for å ha krevd seksuelle tjenester av en viderekommen student i en to-årsperiode som gjenytelse for adgang til laboratorier og for et anbefalingsbrev. Da hun ønsket å avslutte forholdet, truet professoren angivelig med å begå selvmord. Hun gikk til universitetsledelsen med saken, men fikk der beskjed om at det ville ødelegge karrieren hennes om hun gikk videre med beskyldningene. En annen professor ble i 2020 funnet skyldig i seksuell trakassering av viderekomne studenter, men slapp unna med betalt permisjon.
Title IX-loven er blitt endret flere ganger siden den først ble vedtatt. Det skjedde under president Barack Obama, som utvidet den i 2011, og under Donald Trump, som fikk innført begrensninger på utvidelsene til Obama, og nå sist i juni år av Joe Biden, som har utvidet den igjen. Det er denne loven man tyr til i saker som har med diskriminering og seksuell trakassering å gjøre. Saksmengden har økt jevnt og trutt etter som woke-kulturen og -ideologien har vokst seg sterkere i USA, slik at den i dag har fått en overordnet status i det amerikanske universitetssystemet. Og med Bidens utvidelse av loven gjelder den nå diskriminering av seksuell orientering ut over vanlig kjønnsidentitet. Den innsnevrer grensene for å uttale seg om kjønnsrelaterte saker, slik at talefriheten er blitt enda mer kneblet enn den har vært. Og det er gode grunner til å vente at det blir flere ofre og en økning av Title IX-saker ved amerikanske universiteter i årene framover.
Krenkelsesgalskapen
Flere av sakene under Title IX blir brakt til retten av folk som anklages med utgangspunkt i loven, fordi behandlingen av slike saker ved universitetene ikke oppfyller de rettslige kravene og de rettighetene som de anklagede har ved domstolsbehandling. De universitetsoppnevnte «Title IX-domstolene» er blitt så hyppig brukt at de har fått benevnelsen universitetenes «Sex-byråkrati» eller «Title IX-inkvisisjonen». Fra 2013 og fram til i dag har det vært fremmet 781 slike saker for retten i USA av studenter og lærere som gjennom universitetenes bruk av Title IX mener seg urettmessig beskyldt for krenkelser og ærekrenkelse.
En sak som illustrerer krenkelsesgalskapen som rir amerikansk akademia, gjelder filosofiprofessor Nicholas Meriwether ved Shawnee State University. Han ble i 2018 tilkjent 400.000 dollar i erstatning etter å ha anlagt sak mot universitetet. Saken begynte med at en trans-kjønnet student meldte fra til universitetsadministrasjonen etter at Meriwether hadde kalt studenten Herr (Mr). Professoren visste da ikke at studenten var trans-kjønnet. Etter å ha fått påpakning av universitetsledelsen sa Meriwether at han ville bruke studentens etternavn i samtale og omtale. Men Meriwether gikk ikke med på å bruke pronomenet hun (she) i stedet for han (he), noe som universitet på sin side ikke ville godta. De mente også at professorens språkbruk skapte et fiendtlig arbeidsmiljø, uten dog å føre noe bevis for det. Meriwether hevdet at beskyldingene var i strid med hans grunnlovsbeskyttede rett til å ytre seg, og følgelig brakte han saken inn for en domstol der han altså fikk medhold og ble tilkjent en klekkelig erstatning.
En annen, kanskje enda mer grotesk sak som viser hvordan bruken av Title IX kan spore fullstendig av, er en sak mot den nåværende professor emeritus, Laura Kipnis, ved Northwestern University i Illinois i USA. Hun skrev i 2015 en artikkel der hun ironisk påpekte at det var for mange Title IX- undersøkelser i USA. Resultatet av artikkelen var at hun selv ble gjenstand for en Title IX-gransking av universitetet. Da hun to år senere skrev en bok om sine erfaringer med denne granskingen, ble hun utsatt for enda en granskning etter ønske fra fire kolleger og seks avgangsstudenter. De følte seg krenket av selve tanken på at noen kunne bestride rettmessigheten og hensikten med å kontrollere den seksuelle oppførselen til folk ved universitetet ved bruk av Title-IX-ordningen.
Venstresidens magi
Roland Fryer kom tilbake til Harvard i fjor sommer, men med et redusert aktivitetsområde. Han får ikke lov til å undervise andre enn ferske studenter og har forbud mot å være veileder og rådgiver for studentene. Han sitter også med sexanklage-stempelet på nåde fra dem som fikk ham suspendert. Claudine Gay har fått oppgaven med å overvåke Fryer, slik at han holder seg «i skinnet» i henhold til Joe Bidens utvidede Title IX-lov.
Woke- og BLM-bevegelsen i USA har nærmest ført til en farsott av sanksjoner mot meninger, uttalelser, ideologier og personer som bestrider denne bevegelsens teser og samfunnsforståelse, og det avsettes professorer og undervisningspersonell ved universitetene på løpende bånd. Det er tendenser ved universitetene i Vest-Europa som likner forhold som er framherskende i USA. Utviklingen på dette området beveger samfunnsvitenskapene bort fra saklighet og fra frihet til å velge forskningstemaer. Gjennom såkalt avkolonisering av universitetsundervisningen går det en bevegelse bort fra anerkjente vitenskapelige metoder og «klassiske» problemstillinger. Universitetene gjøres om til politiske aktivistsentraler og redskap for venstreradikal politikk. Historien om Roland Fryer er et skrekkens eksempel på hvor langt venstresiden er i stand til å gå.
Det som er skjedd i Vesten de siste årene, viser en meningskorridor i den offentlige debatten og i politikken som stadig blir trangere, og der venstresidens bruk av utdefinering, moralisering, gatevold og demonstrasjoner for å nå politiske mål, vinner stadig mer terreng, samtidig som det nedfelles i lovgivningen. Disse sterke, totalitære tendensene, regissert av urbane middelklasse- og kultureliter i samarbeid med den økonomiske overklassen, og som tar staten i bruk for å utøve meningskontroll, representerer en form for fascistisk usaklighet i en ny venstreradikal forkledning. Og venstresiden makter ved hjelp av sitt politiske hegemoni med bravur å framstille den høyrekonservative kritikken av denne usakliggjøringen som selve trusselen mot demokratiet. I Sverige har den politiske venstresiden kanskje drevet dette lengst, ja, de har drevet det til å bli en form for magi. Og magikerens mål er, som kjent, å få folk til å tro at det han viser fram, er virkelig, men det er egentlig juks og fanteri hele veien, uten at folk ser det eller skal se det. Og folk vil ikke gjennomskue denne «magien» før de selv ramler ned i den avgrunnen som den politiske korrektheten representerer.
