Erling Marthinsen 
Nigel Farage hevder at den britiske staten diskriminerer hvite mennesker gjennom «skadelig» lovgivning.
Farage er leder for Reform UK, og ligger godt an til å bli britenes statsminister etter neste parlamentsvalg. I et «brev til Storbritannia» på Substack anklager han Labour-regjeringen for «anti-hvithet», skriver The Times.
Videre hevder Farage at Storbritannia fungerer som et «todelt» land. Sittende statsminister Keir Starmer har som kjent fått kallenavnet «Two-tier Keir».
Han kritiserer myndighetene som både nasjonalt og lokalt virker hypnotisert av DEI (mangfold, resultatlikhet, inkludering).
I brevet skriver han blant annet:
«Den britiske staten fungerer ikke lenger for alle i dette landet. I både det offentlige og det økonomiske livet har regjeringen brukt sin makt til å bekjempe «ulikheter» i en snever og spesifikk forstand.
Alt som oppfattes som ufordelaktig for en minoritetsgruppe, blir slått ned på. Alt som kommer en minoritet til gode og går ut over hvite briter, blir sannsynligvis latt være i fred.»
Briter «forventer i utgangspunktet en rettferdig behandling», mener Farage.
«Men det er ingenting rettferdig ved måten hvite mennesker har blitt behandlet av sine regjeringer på.
På overflaten virker målet upåklagelig: Myndighetene bør strebe etter å være litt mer vennlige og litt mer forståelsesfulle i sin omgang med minoritetsgrupper. I praksis er det imidlertid en dypt uhyggelig form for sosial rensing.»
Inkludering betyr ekskludering
Store deler av den politiske «eliten» har blitt ideologisk kompromittert. Dette så man eksempler på etter drapet på George Floyd i 2020, som skapte massive demonstrasjoner og opptøyer i USA, som også spredte seg til en rekke andre vestlige land.
Black Lives Matter-bevegelsen ble hyllet. Både politikere som Keir Starmer og hele Premier League gikk ned på kne for BLM, til tross for både volden, ødeleggelsene og bruddet på alle pandemiregler.
Men sa man «White Lives Matter», ble man fordømt som rasist, og risikerte å bli utstøtt og/eller miste jobben. Selv å si «All Lives Matter» ble sett på som upassende og kunne føre til konsekvenser.
I praksis er det nå lovfestet i store deler av Vesten at diskriminering av enkelte grupper ikke bare er lovlig, men nesten påkrevd.
Samtidig snakker de samme politikerne ustanselig om hvor viktig det er å fokusere på «inkludering» «splittelse», mens de fullt synlig bedriver ekskludering og skaper splittelsen ved å prioritere utvalgte grupper.
Slik er George Orwells New Speak blitt en realitet, dog litt senere enn i 1984.
Essayet til Farge er ment å være starten på en serie som er motivert av drapet på Henry Nowak.
Reform UK tror at partiets stadig sterkere holdning til denne saken vil bli godt mottatt i suppleringsvalget i Makerfield, der partiet mister stemmer til Rupert Lowes Restore Britain. Trolig er det nok for sent.
Dette valget ser ut til å sikre Andy Burnham en plass i Underhuset etter valget 18. juni, og gi Burnham muligheten til å utfordre Starmer som leder av Labour og statsminister av Storbritannia.
Equality Act 2010
Equality Act 2010 ble introdusert under Gordon Brown for å beskytte utvalgte grupper mot diskriminering på grunnlag av en liste over ni beskyttede kjennetegn: rase, religion, funksjonshemming, alder, kjønn, seksuell orientering, kjønnsbekreftende behandling, ekteskap og graviditet.
Nok en gang et eksempel på hvordan likhet for loven er avskaffet, noe som preger hele Vest-Europa, inkludert Norge. Nå er det egne lover for utvalgte «sårbare» som gjelder.
DEI og lover som Equality Act utnyttes av alle grupper som bruker identitetspolitikk som sitt våpen. Det er som politikerne har skapt en ny type adel. Farage er kritisk, og skriver:
«Ingenting viser statens engasjement for anti-hvithet tydeligere enn den ironisk nok navngitte «Equality Act» … Det er gjennom denne lovgivningen at anti-hvithet blir institusjonalisert i alle deler av det offentlige liv.»
Britiske HR-sjefer misliker angrepene på DEI, men direktørene har fått nok
Vedvarende politisk agenda
Denne loven ga Labour muligheten til å smitte britene med en politisk agenda som kunne vedvare i mange år etter at de mistet makten. Tory-partiet klarte ikke å avskaffe denne loven på 14 år.
Da hjelper det lite at sittende Tory-leder Kemi Badenoch forrige uke gikk til angrep på den samme loven.
Mot slutten skriver Reform UK-lederen:
«En fisk råtner fra hodet, og lokalforvaltningen har fulgt signalene om DEI helt fra toppen. Bystyret i Westminster påla de ansatte å gjennomgå en «privilegietest», samtidig som de ga fortrinnsrett til ikke-hvite kandidater fra den ’globale majoriteten‘ fremfor like kvalifiserte hvite søkere.»
Nigel Farage lover at Reform UK vil forby nasjonale og lokale myndigheter fra å delta i eller fremme DEI.
