Kraftforvaltningen i Norge er i strid med intensjonen i konsesjonsvilkårene for utenlandskablene.
Da bygging av de to store utenlandskablene var ute til høring, fikk alle anledning til å lese Statnetts analyserapport, «Kabler til Tyskland og Storbritannia – analyse av samfunnsøkonomisk nytte ved spothandel – Underlag til konsesjonssøknad 2013».
Statnetts analyserapport som underlag for konsesjonssøknaden i mai 2013. Kilde: Regjeringen
I første punkt på side 1 i Sammendraget står følgende tekst.
«Termisk produksjon i Tyskland og Storbritannia gir det norsk-svenske kraftsystemet hjelp til å håndtere hydrologiske svingninger ved å produsere mer når det er tørt og mindre når det er vått.»
Siden den gang er store deler av termisk produksjon i Tyskland og Storbritannia avviklet – tysk kjernekraft og britisk kullkraft. Disse er i stor grad erstattet av uforutsigbar og ustabil produksjon – vindkraft.
Dermed er det første punktet i dokumentasjonen som underbygget behovet for å knytte vårt kraftsystem til de tyske og britiske kraftsystemet, borte. Det viktigste argumentet – forsyningssikkerhet – er ikke lenger tilstede.
Dette var imidlertid kjent at det ville gå slik, ettersom det i 2013 var kjent at Tyskland hadde besluttet å avvikle sin kjernekraft, som den gangen produserte like mye kraft som norsk vannkraft gjør i dag – 140 TWh pr. år. Og det var kjent at britene hadde besluttet å gå ut av kullkraft da Ormen Lange-feltet startet gassproduksjonen og eksport til Storbritannia i 2007.
Ergo visste de som skrev materialet som ble sendt rundt på høring – Statnett, at det viktigste innsalgspunktet ikke var var gyldig, samtidig som det ble brukt som hovedargument.
– Bare noen få øre
Da konsesjonen var gitt og Statnett, finansiert over statsbudsjettet, hadde brukt bortimot 20 milliarder kroner på å bygge kabler og vi fikk de første tegnene på at strømprisene ville øke, fikk vi mange varianter at at de bare ville stige noen få øre pr. kWh.
Politikerne og Fornybar Norge (Norwea + Norsk Energi) sto hardnakket og påsto prisene bare ville stige med noen få øre.
Høyres Lene Westgaard Halle på Debatten. Skjermdump: NRK.
De presenterte ulike varianter av hva som sto skrevet av Statnett i ovennevnte analyserapport. Om de hadde lest det selv, eller hørt det fra noen, eller fått det presentert på en Power Point-slide, vites ikke. Men teksten slik skrevet i underlaget til konsesjonssøknaden lyder som følger:
«Kablene til Tyskland og Storbritannia påvirker prisene i Norge og Norden på flere måter. Vi får mer stabile priser over året, men samtidig mer kortsiktig prisvolatilitet. Siden vi forventer et større nordisk kraftoverskudd og mer uregulert produksjon gir også kablene isolert sett et noe høyere prisnivå i Norge (snitt over året). Med de konkrete forutsetningene vi har lagt til grunn i vårt basisetimat, viser våre simuleringer at gjennomsnittsprisen i Norge øker med i underkant av 5€/MWh2 (4 øre/kWh) i 2020 og 4 €/MWh (overkant av 3 øre/kWh) i 2030, samlet for begge kablene.»
Sett i ettertid er dette den største nest største bløffen i dokumentasjonsmaterialet fra myndighetene, som ble sendt ut på høring. Den største var at termisk energi som de visste skulle avvikles, skulle sørge for forsyningssikkerhet når det ikke hadde regnet.
Statnett ville ha høyere marginer
Først, helstatlige Statnett eier kablene. En viktig inntektskilde til Statnett er de såkalte flaskehalsinntektene fra kablene, som skapes gjennom flyt multiplisert med prisdifferansen over kablene.
I rapporten problematiseres det at lavere strømpriser, dersom kablene ikke bygges, vil medføre økt innenlands industriforbruk.
Statnett skrev implisitt at det ville bli mer næringsaktivitet, flere arbeidsplasser og mer verdiskapning i Norge dersom kablene ikke ville bli realisert. Videre skriver de at slik aktivitet ville øke kraftetterspørselen, som igjen ville dra prisene opp, og dermed ha samme priseffekt som kablene. Det de ikke skrev, men som er en logisk følge av det resonnementet, er at Statnett ville gå glipp av de gode marginene dersom kablene ikke ville bli realisert.
I underlaget til konsesjonssøknaden står det nemlig:
«Det er samtidig usikkert hvor stor denne effekten faktisk blir og hvor lenge den vil vedvare. Får vi et lavere nordisk overskudd enn det vi legger til grunn, og større overføringskapasitet mot andre systemer, blir prisøkningen mindre. Går derimot utviklingen i motsatt retning blir økningen større. I tillegg til dette kan markedet tilpasse seg det relativt sett lave prisnivået dersom kablene ikke blir realisert, for eksempel ved at det kommer økt industriforbruk. Hvis dette skjer får vi høyere priser også uten kablene, og dermed blir kablenes reelle påvirkning på prisnivået redusert.»
Dette kan ikke forstås annerledes enn som følger: Man kan like gjerne bygge kablene, siden priseffekten blir den samme om man bygger dem eller ikke. Fordi hvis man ikke bygger kablene, vil prisene bli lave, og det vil stimulere til mer industriell aktivitet, som likevel løfter prisene.
Dermed gir teksten inntrykk av at Statnett anså nyskapning i Norge som følge av tilgang på mer kraft, som en konkurrent som ikke ville være der dersom kablene ble realisert, fra hvilket Statnett kunne tjene gode marginer på flaskehalsinntektene.
Etter kablene
Etter at kablene ble satt i drift – NordLink til Tyskland i desember 2020 og NorthSeaLink til Storbritannia i oktober 2021, har myndighetene, Fornybar Norge og en rekke konsulentselskaper med DNV, McKinsey og BCG i spissen, nektet for at kablene har hatt noen som helst effekt på prisene.
Motstrebende har de imidlertid kommet med noen delvise innrømmelser, men ikke noe som virker overbevisende om at de har tatt virkeligheten innover seg.
Disse to kablene mer enn doblet Norges overføringskapasitet til Kontinentet. Samtidig økte de eksponeringen mellom det svensk-norske systemet og Kontinentet med 50 prosent.
Hva som har skjedd før og etter disse kablene kom i drift, illustreres med hva som skjedde med strømprisene i Kristiansand og Tromsø etter at kablene kom i drift.
Vedlagte figur viser at månedlige priser i Kristiansand og Tromsø var omtrent identiske før NordLink kom i drift. Etter oppstart av NordLink skilte prisene lag og har aldri siden kommet sammen. Da NorthSeaLink ble satt i drift i 2021 ble gapet enda større.
Resultatet er at i Nord-Norge er det normale strømpriser, mens vi i Sør-Norge har fått den dysfunksjonelle energipolitikken til EU inn i stikkontaktene.
Et annet matematisk bevis som myndighetene og etablissementet utrolig nok ikke vil forholde seg til, eller motstrebende delvis vil erkjenne med diverse forbehold og kveruleringer, kan observeres i form av prisdifferansen mellom Oslo og Stockholm.
I vedlagte figur viser prisdifferansen mellom Oslo (NO1) og Stockholm (SE3) i prosent. Året 2020 er utelatt da prisen i Oslo var vesentlig lavere enn i Stockholm på grunn av pandeminedstengning.
I årene før kablene ble satt i drift, lå Oslo-prisen markert under den i Stockholm – i gjennomsnitt, 6,5 øre pr. kWh. Etter at kablene kom i drift, har Oslo-prisen ligget vesentlig høyere enn i Stockholm, 31 prosent i snitt.
Debatten om kablene har lagt seg, etter diverse rapporter fra Energidepartementet som for lengst er satt i hyllen for å støve ned, grunnet irrelevant innhold. Det samme gjelder lignende rapporter fra Statnett og Fornybar Norge. Men feilen vedvarer.
Kun én løsning
Det er kun én løsning på problemet. Det er ikke å kutte kablene slik mange representanter for Arbeiderpartiet, Høyre og Fornybar Norge legger i munnen på meningsmotstandere.
Men det er å bruke kablene til Norges fordel. Premisset for kablenes eksistens er det norske kraftoverskuddet. Forsyningssikkerhet var kun en gimmik – lureri fra Statnett, Norwea og Norsk Energi for å bedre sin egen lønnsomhet på bekostning av det norske folk.
For at kablene skal brukes til Norges fordel, må følgende prinsipp innføres. Det skal kun eksporteres kraft når fyllingsgraden i magasinene ligger over median fylling. Når fyllingsgraden havner under median fylling, innføres midlertidig eksportforbud til fyllingsgraden igjen tillater eksport. På denne måten ville norsk forsyningssikkerhet være sikret, prisene ville være lave og Norgespris ville vært unødvendig. Og det holder med en stående instruks til Statnett, som har monopol på å eksportere og importere strøm.
Følgende figur viser status på kraftbalansen i Sør-Norge.
Fyllingsgraden i sørnorske kraftmagasiner pr. uke 41. Rød linje er medianfylling. Heltrukken sort linje er årets fyllingsgrad. Kilde: NVE
I dagens situasjon med en magasinfylling pr. uke 41 som ligger 14 TWh under median, ville det for lengst vært innført eksportstopp. Mankoen i kraftmagasinene i sør tilsvarer et halvt årsforbruk for husholdningene i Sør-Norge. Dette ble eksportert i fjor for en billig penge, enda det var rikelig med lagerplass i magasinene.
Det går mot ny rekord for strømprisene i Sør-Norge. I Kristiansand har prisen passert 1,80 kroner pr. kWh. Det skyldes rekordlave nivåer i kraftmagasinene.
Kjøp «Et varslet energisjokk»!
