Storbritannias statsminister Keir Starmer går av, og etterfølgeren blir den sjuende på ti år. Kaoset begynte med folkeavstemningen om brexit 23. juni i 2016.

Helt siden Storbritannia forlot EU, har landet slitt med å finne sin egen vei og få fart på en gjeldstynget økonomi. Økende velferdsutgifter og geopolitisk uro har ikke akkurat gjort politikernes oppgave enklere.

Juni 2016:
52 prosent av britiske velgere stemmer i en folkeavstemning for å forlate EU. Landet kastes ut i sin største politiske krise siden andre verdenskrig, og den konservative statsministeren David Cameron går av. Partiet velger Theresa May som hans etterfølger.

Juni 2017:
May gjør det godt på meningsmålinger og utlyser nyvalg i håp om å få et større flertall i Parlamentet og få brexit-lovgivningen gjennom. De konservative mister derimot flertallet, men danner regjering ved å inngå en avtale med Nord-Irlands pro-britiske Democratic Unionist Party.

Mai 2019:
May går av etter å ha mislyktes i å få Parlamentet med på hvordan landet skal forlate EU. Boris Johnson, en av dem som ledet an i brexit-kampanjen, vinner kampen om ledervervet.

Desember 2019:
Johnson utlyser nyvalg fordi de folkevalgte ikke greier å bli enige om brexit. Med slagordet «Get Brexit Done» vinner de konservative sin største seier siden 1987 da Margaret Thatcher satt i førersetet.

Januar 2020:
Johnson bruker sitt mandat til å presse en brexit-avtale gjennom Parlamentet og Brussel, og 31. januar trekker Storbritannia seg fra unionen som det første land noensinne.

Juli 2022:
Johnson leder britene gjennom koronapandemien, men en lang rekke skandaler og feiltrinn resulterte i opprør i regjeringens rekker og han tvinges til å gå av.

September 2022:
Liz Truss slår Rishi Sunak i kampen om å etterfølge Johnson. Hennes rause løfter om skattekutt skremmer finansmarkedene, presser lånekostnadene kraftig opp og svekker britenes finanspolitiske omdømme internasjonalt. Etter bare 44 dager i statsministerstolen kunngjør Truss at hun går av.

Oktober 2022:
Sunak overtar som statsminister, den tredje på tre måneder, og lover å gjenopprette stabilitet i regjeringen. Han legger fram flere løfter med fokus på økonomien, stans i ulovlig innvandring og satsing på helsevesenet. I februar 2023 inngår Sunak en avtale med EU om handelsregler for Nord-Irland, noe som forbedrer forholdet til unionen.

Mai 2024:
Sunak og Toryene ligger rundt 20 prosentpoeng bak Labour på meningsmålingene, men utlyser likevel nyvalg.

Juli 2024:
Labour vinner valget og Keir Starmer bli statsminister. – Vi sa vi skulle avslutte kaoset, og det skal vi, sa han.

August 2024:
Starmer advarer om at det står dårlig til med økonomien, at de konservative etterlot seg «et økonomisk svart hull» og at «ting vil bli verre før de blir bedre».

Oktober 2024:
Finansminister Rachel Reeves varsler skatteøkninger på over 500 milliarder kroner, hovedsakelig rettet mot arbeidsgivernes trygdeavgifter. Det utløser ramaskrik fra næringslivet.

Februar 2025:
Det høyreorienterte og innvandringsfiendtlige partiet Reform UK under ledelse av brexit-generalen Nigel Farage går for første gang forbi Labour i en nasjonal meningsmåling. Partiet har ifølge meningsmålinger siden vært Storbritannias største.

Juni 2025:
Et opprør i Labour tvinger Starmer til å reversere planer om å kutte velferdsbudsjettet.

September 2025-april 2026:
Presset på Starmer øker på grunn av at han utnevnte Peter Mandelson til ambassadør i Washington. Mandelson ble senere sparket som følge av sitt bånd til overgrepsdømte Jeffrey Epstein, og mange stiller spørsmål ved Starmers dømmekraft.

Mai 2026:
Labour taper stort i lokalvalget i England, samt i valgene til de skotske og walisiske forsamlingene. Reform UK framstår som den største vinneren, og kravet om Starmers avgang øker.

Mai 2026:
Helseminister Wes Streeting går av, sier at han har mistet tilliten til Starmers ledelse og krever ny leder.

Juni 2026:
Forsvarsminister John Healey går av og anklager Starmer for ikke å ville bevilge tilstrekkelig til forsvaret.

Juni 2026:
Ordføreren i Stor-Manchester, Andy Burnham, vinner et suppleringsvalg med klar margin til kandidaten fra Reform UK. Med en plass i Parlamentet kan han utfordre Starmer, noe han tidligere har sagt seg villig til å gjøre dersom han får støtte fra tilstrekkelig mange Labour-parlamentarikere. Streeting sier at han i så fall vil støtte Burnham.

22. juni 2026:
Keir Starmer kunngjør at han går av når Labour har valgt ny leder.

(©NTB)