Britenes statsminister Andy Burnham er så nær ved å starte nye forhandlinger om en mulig britisk restart av en union med EU at han nevner deler av sine planer offentlig.

Burnham har blant annet lovet å gjøre sitt ytterste for å beskytte landbruket og stålindustrien i en eventuell Brexit reset, skriver The Telegraph. Slike samtaler med Brussel ble satt i gang av Burnhams forgjenger Keir Starmer.

Brussels ‘Made In Europe’-agenda kan medføre «betydelige problemer for britisk stål», innrømmer Burnham, som likevel ønsker et «nærmere forhold» til EU.

Onsdag møtte Burnham opp i Underhuset til sin første spørretime som statsminister (Prime Minister’s Questions). Burnham ga uttrykk for at landbruket og stålindustrien sto øverst på hans forhandlingsagenda med unionen.

Etter at lederen for Liberaldemokratene, Sir Ed Davey, hadde oppfordret ham til å «bli med i det indre markedet», sa statsministeren at det var «avgjørende» å oppnå en «god avtale for britisk stålindustri». Burnham forsøkte også å gi Brexit skylden for ti år med svak økonomisk vekst.

EU presenterte tidligere i år forskrifter utformet for å beskytte stålindustrien i medlemslandene, på bakgrunn av frykt for at global overproduksjon av stålet skulle påvirke unionens stålmarked.

Storbritannias tidligere sjefsforhandler for handelsspørsmål, Sir Crawford Falconer, advarte da at EUs planer ville føre til ødeleggende tollsatser på britisk stål, noe han anså ulovlig og et brudd på frihandelsavtalen mellom Westminister og Brussel.

Blant annet foreslo EU å begrense tollfri import av britisk stål til til 18,3 millioner tonn i året – en reduksjon på 47 prosent sammenlignet med kvotene for 2024.

Ed Davey sa til Underhuset:

«Statsministeren sa i går at Brexit innledet et tiår med lav vekst og stagnert gjenoppbygging – han har rett. Økonomien vår sitter fast i dette kaoset på grunn av de konservative og lederen av Reform (Nigel Farage) og deres forferdelige Brexit-avtale.

Med mindre vi får økonomien til å vokse, er det umulig å få bukt med levekostnadskrisen eller redusere statens lånekostnader.»

For Sir Ed er løsningen åpenbar: Bli med i det indre markedet, og inngå en ny avtale med EU som reduserer kostnadene for familier, bedrifter og staten.

«Det er det dristige skrittet landet vårt så desperat trenger – vil statsministeren ta det?»

Det begynner å haste for Labour, som ifølge meningsmålingene vil måtte forlate regjeringskontorene etter neste parlamentsvalg, som trolig vil føre til at Reform UK, ledet av Brexit-generalen Nigel Farage, vil overta makten.

Burnhams svar til Davey var ikke avvisende.

«Jeg mener han har helt rett i å dele den analysen jeg la frem i går. Det er klart at den lave veksten vi har opplevd – dette tiåret med lav vekst – delvis har vært et resultat av Brexit.

Og jo før opposisjonen innser dette, desto raskere kan vi begynne å ta tak i Storbritannias fremtid og spørsmålet: ‘Hva skal vi gjøre nå?’»

Labour svar på Burnhams siste spørsmål har siden overtagelsen i juli 2024 vært nokså klar: Kraftige skatteøkninger for husholdninger og næringsliv, hard satsing for å oppnå klimamålet om Net Zero ved å endre energimarkedet til kostbare og ustabile «fornybare» energikilder, og en tydelig tilnærming til EU.

Egen stålproduksjon er viktig av forsvarsmessige hensyn. I så måte var det neppe en militærstrategisk genistrek å selge stålproduksjonen til Kina, slik britene har gjort.

Krisen i British Steel burde være spikeren i kista for Ed Miliband

Parlamentet ble innkalt på nytt i april 2025  for å vedta Steel Industry (Special Measures) Act, som førte til at regjeringen nasjonaliserte British Steel for å holde ovnene i drift i Scunthorpe i North Lincolnshire, etter at det var utarbeidet planer om å stenge dem.

Britisk matproduksjon vil også være viktig i en konfliktsituasjon, men så langt har Labour kun vedtatt skatter og avgifter som gjør det vanskeligere å drive landbruk i landet.

Samtidig har Starmer-regjeringen gjort det tilnærmet umulig for neste generasjon bønder å utnytte odelsretten, ved å innføre nye, høye arveavgifter som vil ruinere mange gårdsbruk som i dag overlever på små marginer.