Britenes statsminister sier at spørsmålet om EU-medlemskap er «noe for en annen dag». Men han utelukker ikke en gjenforening med Brussel.
Andy Burnham nekter å utelukke et løfte om å gjeninntre i EU i et fremtidig Labour-valgprogram.
Statsministeren sa at spørsmålet om EU-medlemskap er noe vi får komme tilbake til «en annen dag». Selv er han fokusert på årets toppmøte med Brussel.
Flere Labour-politikere, som forsvarsminister Wes Streeting, har foreslått at Labour bør vurdere å tre inn igjen i tollunionen for å stimulere økonomisk vekst. Burnham har vært frem og tilbake i sine uttalelser om britisk EU-medlemskap, gjerne tilpasset hvem han snakker til for øyeblikket.
Nå når valget i Makerfield er avgjort, og Burnham har nøklene til 10 Downing Street i lomma, kommer hans holdninger til Brussel-pakten frem i lyset igjen. Burnham uttalte seg på vei til FN-møtet:
«For øyeblikket er vårt fokus rettet mot et toppmøte mellom Storbritannia og EU, som vi håper vil finne sted senere i år.»
Burnham sa han ville bygge videre på «det gode arbeidet Keir Starmer gjorde med å gjenoppbygge broer» mellom Brussel og London.
«Det vi må gjøre nå, er å gå videre til neste nivå når det gjelder å oppnå en praktisk avtale som vil gi den britiske økonomien et ytterligere løft, og disse spørsmålene utgjør kjernen i toppmøtet, sammen med EUs ønsker om ungdomsmobilitet.
De andre spørsmålene du er inne på, må vi ta opp en annen gang.»
Burnham skal etter planen møte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i New York.
Siden han tiltrådte i juli, har Burnham gjentatte ganger kritisert Storbritannias beslutning om å trekke seg ut av EU, og hevdet at landet hadde tatt «en rekke feilvalg» fra 1980-tallet, noe som toppet seg med Brexit.
Burnham kom i juli med sine planer for det som The Telegraph beskrev som den mest radikale venstreorienterte regjeringen på 40 år. Han pekte på Labour-lederen Neil Kinnock fra perioden 1983–1992 som sin inspirasjonskilde.
I sin første statsministertale til Underhuset hevdet Burnham at «Brexit forverret skadene» etter thatcherismen ved å «innlede et tiår med lav vekst og stagnert gjenoppbygging».
«Med mindre vi er ærlige om hva som gikk galt, vil vi ikke klare å snu utviklingen.»
Brussel har avvist at britene kan kopiere statsminister Mark Carney, som ønsker at Canada skal bli assosiert medlem av EU. Brussel har reagert positivt.
Dette innser Burnham, men han vil ta opp det «større bildet» rundt brexit i sin tale til FN på tirsdag.
Han sa at Storbritannia hadde opplevd «uro» på grunn av brexit og la skylden på «eksterne aktører» som hadde forsøkt å «manipulere ved forvridning av fakta og påvirke den britiske demokratiske prosessen».
«Når vi går inn i det neste tiåret, må vi ha et klart syn, og bli sterkere og mer proaktive når det gjelder å ta opp kampen mot dette.»
Den økonomisk krisen britene opplever, forsterkes av Net Zero-politikken og masseinnvandringen, noe begge de politiske blokkene må bære ansvaret for.
Også på disse områdene har Burnham vært vaklende. Men for noen dager siden gjorde Burnham det klart:
«Jeg er fast bestemt på at vi skal oppfylle det løftet som Labour ble valgt på, og nå netto nullutslipp innen 2050.»
Når det gjelder innvandring, lover Burnham å fortsette den samme politikken som sin forgjenger, noe han mener er fortsatt fokus på asylreform, grensekontroll og reduksjon av nettoinnvandringen.
Det er slike ting innenriksminister Shabana Mahmood har snakket om siden hun tiltrådte, uten konsekvenser av betydning.
Det er planlagt flere møter under Burnhams besøk i New York. Det startet i dag med Donald Trump, hvor konflikten om Chagoøyene ble tatt opp av USAs president. Handel og Falklandsøyene var også temaer de to statslederne snakket om.
Videre er det også planlagt møter med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Frankrikes president Emmanuel Macron, samt Canadas statsminister Mark Carney.
Burnham skal også møte prins Faizal av Saudi-Arabia for å markere ettårsdagen for at britene og flere andre land anerkjente en palestinsk stat.
Norge var tidligere ute, og anerkjente den palestinske staten formelt allerede 28. mai 2024.
Verden reagerer på Norges anerkjennelse av en palestinsk stat
