Erling Marthinsen 
Canada ønsker en «unik allianse» med EU, men vil ikke søke om medlemskap, sier statsminister Mark Carney.
Denne uka var han i Europa for å styrke båndene mellom Ottawa og Brussel, og undersøke muligheten for at Canada kunne bli «assosiert medlem» av unionen, skrev Wall Street Journal lørdag.
Carney er blant annet motivert av de svekkede forholdet mellom Canada og USA, som befinner seg i en handelskrig etter at USAs president Donald Trump innførte en tollmur mot varer fra nabolandet, som ble gjengjeldt av Canada.
Da begynte telefonene å ringe hos Europas fremste ledere. Mark Carney presset på for å løfte Canadas forhold til EU til et nytt nivå – et dristig trekk for å omforme de økonomiske båndene i den vestlige alliansen.
I flere måneder hadde den kanadiske statsministeren ført private samtaler med nesten alle de store europeiske lederne – fra Frankrike til Italia, Tyskland og Skandinavia, og til og med noen av kontinentets mindre kjente kongelige – om hvordan man kunne knytte Canada og dets 41 millioner innbyggere tettere til Europas 27-landsforening.
Carney vil arrangere et tvangsekteskap mellom Canada og Europa for å dempe smerten etter skilsmissen fra USA, skriver WSJ.
I praksis er trusselen om å gjøre Canada til den 51. delstaten med på å presse USAs nordlige nabo så tett inn mot Europa at ledere halvveis i spøk har begynt å kalle landet EUs nyeste medlem.
EU avviser ikke ideen om å gi Canada en status som assosiert medlem – en ordning som foreløpig ikke eksisterer.
– Vi søker ikke om å bli medlem av EU, sa Carney etter at saken ble omtalt.
– Det vi ser etter – og vil innlede diskusjoner om – er en unik allianse mellom Canada og EU. Vi deler de samme verdiene, har de samme prioriteringene og har svært komplementære styrker.
Også Storbritannia inkluderes
Canada ønsker også en tilnærming til Storbritannia. Carney har tidligere vært sentralbanksjef for Bank of England (2013–2020).
Carney drar denne uka til franske Strasbourg, der han onsdag skal være til stede på EU-kommisjonens president Ursula von der Leyens såkalte «State of the European Union»-tale, før han selv taler til EU-parlamentet samme dag.
Deretter skal han innom Liverpool for å møte Storbritannias relativt ferske statsminister Andy Burnham. (NTB-AFP)
Ukraina-lån på agendaen
Samtidig diskuteres muligheten for at Canada kan bidra med støtte til et EU-lån på 90 milliarder euro til Ukraina, skriver Financial Times. Håpet er å bli enige om størrelsen på Canadas bidrag før Carney i oktober skal være vertskap for et toppmøte mellom EU og Canada i Montreal.
Der skal mulighetene for å bygge et «mye sterkere og dypere økonomi- og sikkerhetspartnerskap» diskuteres, skriver AFP.
Ifølge FT står også diskusjoner om handelsavtaler og samarbeid om kunstig intelligens og digital handel på agendaen på Carneys Europa-reise.
Også militært tilnærmer Canada seg Europa. I juli ble det kjent at Canada melder seg inn i det tysk-norske ubåtprogrammet. Canada har også erklært sin støtte til det fransk-britiske initiativet om å danne en «koalisjon av villige» som vil sende soldater til Ukraina etter en eventuell våpenhvile med Kreml.
I tillegg har NATO-landet blitt enige med Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland om å styrke samarbeidet på flere fronter, blant annet i forsvaret av Arktis. Carney har også engasjert seg i konflikten mellom Danmark og USA om Grønland.
Canada under Carney står for en politikk som har flere fellestrekk med EU. Blant annet har landet på noen år brukt 158 milliarder CAD for å skape noen få «grønne jobber».
I tillegg er Carney sosialdemokrat, og følger opp sin forgjenger Justin Trudeau når det gjelder å fortsette med den høye innvandringen.
