Wes Streetings ambisjon om å bli Labour-leder og britisk statsminister har lenge vært en av de dårligst bevarte hemmelighetene i britisk politikk. Nå er det offisielt.
Før helgen trakk britenes 43 år gamle helse- og sosialminister seg fra regjeringen og begrunnet avgangen med at han ikke lenger har tillit til statsminister Keir Starmer.
Lørdag bekreftet han at han vil utfordre Starmer dersom det blir lederkamp i Labour, noe mange av partiets medlemmer krever.
Starmer sier imidlertid nei, og foreløpig er veien videre uklar. Et ledervalg krever at minst 20 prosent av partiets 403 representanter i Underhuset nominerer en kandidat.
Dersom dette skjer, kan andre folkevalgte med tilsvarende støtte stille som kandidat, og prosessen vil ta uker.
Starmer nekter imidlertid å trekke seg, til tross for synkende popularitet og flere tilbakeslag både for seg selv og Labour den siste tiden.
Partiet led nylig et sviende nederlag i lokal- og regionalvalgene, der Nigel Farages innvandringsfiendtlige parti Reform UK var den store vinneren.
Storbritannias økonomi sliter, og det samme gjør mange briter, og misnøyen med regjeringen er stor.
Flere briter har også stilt spørsmål ved den britiske statsministerens dømmekraft etter at han utnevnte den innflytelsesrike Labour-politikeren Peter Mandelson, en nær venn av overgrepsdømte Jeffrey Epstein, til ambassadør i USA. Etter sterkt press måtte han omgjøre den beslutningen.
Streeting mener tiden er overmoden for et lederskifte.
– Velgerne gjorde mer enn å sende Labour en beskjed forrige uke. De kom med en klar advarsel: Med mindre vi endrer kurs, risikerer vi å bli Nigel Farages tjenere og Storbritannias oppløsning, sa han lørdag.
Streeting blir sett på som en av Labours beste kommunikatører og har vært en tydelig stemme i en rekke saker, blant annet Israels krigføring mot Gaza.
Han har røtter i Londons arbeiderklasse-distrikt East End, der han vokste opp som sønn av tenåringsforeldre i kommunale boliger.
Til tross for sin relativt unge alder har han alt skrevet memoarboken «One Boy, Two Bills and a Fry Up: A Memoir of Growing Up and Getting On».
Bokens tittel viser til to bestefedre som begge het Bill. Bestefaren på morssiden var en gangster og sonet fengsel for væpnet ran, bestefaren på farssiden ledet ham på veien til Cambridge-universitetet.
Streeting viet seg tidlig til politikk, først som leder i studentforeningen ved Cambridge og deretter som president for National Union of Students.
Senere jobbet han også LHBTQ+-gruppen Stonewall, og han har snakket om sin personlige kamp med å komme ut som homofil og forene dette med sin anglikanske tro.
Etter først å ha sittet i kommunestyret i bydelen Redbridge i Øst-London ble han valgt inn i Parlamentet for Labour i 2015.
Partiet ble da ledet av sosialisten Jeremy Corbyn, som den mer sentrumsorienterte Streeting var kritisk til.
Da Starmer overtok som leder i 2020, begynte Streeting å stige i gradene, og i juli 2024 ble han utnevnt til helse- og sosialminister.
Streeting, som selv hadde kjempet mot nyrekreft, så på utnevnelsen som en glimrende mulighet til å få Storbritannias skrantende helsevesen (NHS) på fote igjen.
– NHS reddet livet mitt, i dag kan jeg begynne å betale tilbake den gjelden ved å redde NHS, sa han da han tiltrådte.
Selv om Streeting lenge skal ha hatt en drøm om å klatre til topps i Labour og britisk politikk, sto han i det lengste ved Starmers side og benektet dette.
Etter dager og uker med kaosoverskrifter i britiske aviser ga han til slutt etter, takket for seg i regjeringen og kritiserte statsministeren for manglende visjon og retning.
Streeting regnes for å tilhøre høyresiden i Labour, og kritikere anklager ham for å være en illojal opportunist.
Tilhengerne mener at partiet nå trenger en ungdommelig og veltalende leder som ham.
Streeting var i likhet med Starmer imot brexit, som han kaller en katastrofal feil. På sikt mener han at Storbritannia bør bli med i EU igjen.
– Storbritannias framtid ligger i Europa, og en dag – en dag – tilbake i EU, sa han lørdag.
– Streeting har en svært skarp politisk sans og en evne til å kommunisere, sier Steven Fielding, ekspert på moderne britisk politikk ved Universitetet i Nottingham.
– Men det kan stilles enkelte spørsmål om hans politikk, om den er i takt med dagens Labour og om hvor forskjellig den egentlig er fra Starmers politikk, sier han.
Kritikere har også trukket fram Streetings forhold til Mandelson.
Da kontroversen rundt ham blusset opp tidligere i år, forsøkte Streeting å distansere seg fra ham ved å offentliggjøre en rekke epostutvekslinger de hadde hatt.
– I motsetning til det som har blitt rapportert, var jeg ikke en nær venn av Peter Mandelson, men jeg kommer heller ikke til å nekte for min faktiske tilknytning til ham, skrev han i The Guardian.
I en av epostene kritiserte Streeting for øvrig Starmers lederskap og skrev at «det finnes ikke ett klart svar på spørsmålet: Hvorfor Labour?»
De neste ukene må Streeting selv svare på nettopp det spørsmålet.
Om partiet liker det de får høre, kan Storbritannia få sin første åpent homofile statsminister.
(©NTB)