Tolv måneder etter Boris Johnsons avgang tårner utfordringene seg opp for etterfølgeren Rishi Sunak. Inflasjon og migranter er stikkord.

I januar i 2023 forsøkte Sunak å sette sluttsterk etter den kaotiske perioden med Boris Johnson og den ytterst korte regjeringstiden til Liz Truss. Sunak kom med fem løfter til det britiske folk for å vise at det er seriøsitet og ansvarlighet som rår i Downing Street No. 10.

Øverst på listen over løfter sto en halvering av inflasjonen og en stans i båtlastene med migranter som tar seg ulovlig inn i Storbritannia fra fransk side av kanalen.

Men prisstigningen har vist seg å være en hard nøtt. Den ligger i underkant av 10 prosent og er motstandsdyktig mot regjeringens tiltak. Samtidig øker renten til et nivå som har fått Labour-opposisjonen til å snakke om Det konservative partiets gjeldsbombe, en katastrofe som vil ramme millioner av hardt pressede briter.

Og britiske domstoler har satt foten ned for den konservative regjeringens plan om å fly migranter til Rwanda.

– Dette var hans signaturløfter, for å si det slik. Så han er i hardt vær. Økonomien synes å utvikle seg uavhengig av hva regjeringen gjør eller ikke gjør. Og en løsning på problemet med småbåter som frakter migranter over kanalen synes å være i det blå, sier Tim Bale.

Han er professor ved Queen Mary-universitetet i London og forfatter av en nok om borgerkrigen i Det konservative partiet i kjølvannet av brexit.

– Sunaks handlingsrom er virkelig begrenset, sier Bale.

Høyrefløyen i partiet og Johnsons tilhengerskare i Parlamentet blir stadig mer urolige over meningsmålinger som viser at Labour leder med et tosifret tall, og at tiden stadig blir kortere fram til neste parlamentsvalg, trolig i 2024 en gang.

En foreløpig test og et viktig signal om tingenes tilstand kommer 20. juli. De holdes det suppleringsvalg i tre kretser som ifølge alle vanlige målestokker skal være solide bastioner for de konservative, men der Labour og liberaldemokratene nå værer seier.

Ett av valgene gjelder en plass i Parlamentet fra den kretsen i det nordvestlige London som Johnson besatt inntil han i forrige måned trakk seg fra nasjonalforsamlingen for å unngå en formell reprimande fra de folkevalgte etter partygate-skandalen.

For ett år siden ble Boris Johnson tvunget til å gå av som statsminister 7. juli etter avsløringene av festligheter og sammenkomster i Downing Street under pandemien. Foranledningen for avgangen var et opprør i egne rekker, ledet av nettopp Rishi Sunak. Den vanlige brite var også ganske opprørt over at eliten i regjeringen ikke syntes å bry seg synderlig om de strenge restriksjonene som ble håndhevet overfor resten av befolkningen.

Sunak tok over etter den oppsiktsvekkende korte regjeringstiden til statsminister Liz Truss. Etter 49 dager i statsministerstolen og et budsjett som ble møtt med vantro og latterliggjøring i de fleste miljøer, trakk Truss seg. Oppslutningen på meningsmålingene falt dramatisk.

Sunaks strategi var å love hardt arbeid og større oppmerksomhet om hvordan følgene av politikken slo ut. Få kommentatorer synes han har lyktes i oppgaven. Andre prioriterte løfter gjelder ventelisten for sykehusbehandling og kontroll med statsgjelden. På begge områder går tallene opp, ikke ned. Og den økonomiske veksten har flatet ut.

Under en engasjert utspørring i en parlamentskomité i forrige uke avviste Sunak overfor ledende medlemmer av Parlamentet at hans regjering har mistet retning og framdrift.

Han lovet at regjeringen vil ta saken om Rwanda-retur av migranter opp til høyesterett om nødvendig. Om prisstigningen, som har utløst den verste kostnadskrisen for vanlige briter på generasjoner, sa statsministeren at den «åpenbart har vist seg mer seiglivet enn ventet».

På spørsmål om han ville gi et anslag for når han ville innfri løftet om en halvering av inflasjonen, ble Sunak svar skyldig.

– Det kan jeg ikke. Jeg jobber hundre prosent for å innfri løftet, og det vil regjeringen fortsette med. Vi kan ikke gjøre mer enn å satse alt vi kan.

Både Johnson, Truss og Sunak har lagt skylden for problemene i Storbritannia på pandemien og den russiske invasjonen i Ukraina. Ingen av dem vil være med på at utmeldingen av EU kan være en sterkt medvirkende årsak.

Etter 13 år med konservativt styre viser målingene av regjeringens unnskyldninger vekker liten entusiasme blant befolkningen. Labour-leder Keir Starmer er foretrukket som statsminister av et flertall i målinger som setter ham og Sunak opp mot hverandre.

Starmer fråtser i de dårlige tallene for de konservative. Hans sier Parlamentets gransking av Johnsons kritikkverdige oppførsel og kritikken fra Johnsons leir av Sunak viser «et splittet parti som ikke er regjeringsdyktig».

– Dette er en av hovedårsakene til det økonomiske kaoset vi nå opplever, og det er familiene i dette landet som betaler prisen, sier Starmer.

Professor Bale tror at Sunak vil trenge all sin optimisme framover, og at det er lite annet han kan gjøre i den korte tiden fram til suppleringsvalgene.

– Det beste han kan foreta seg, er å skalke alle luker og satse på at de konservative holder de tre kretsene.

For Sunak selv er situasjonen avklart i den forstand at han blir boende i No. 10 inntil velgerne eventuelt bestemmer noe annet en gang til neste år. Og forutsatt at han ikke har noen lik i skapet av den størrelsesorden som framtvang Johnsons avgang.

– Det store flertallet av de konservative representantene er av den oppfatning at det enten er Sunak eller regjeringsskifte. Nok en kamp om lederskapet vil gjøre partiet til latter for landet og verden, sier Bale.

(©NTB)